Til tross for mine opp og nedturer der mine følelser er vanskelig å mestre, eller mine feil og mangler som mine tårer prøver å beskrive bare blir til hulk og hyl.

Om jeg føler meg udugelig, ikke ønsket eller stygg og føler at alles øyne dømmer meg fordi jeg er den jeg er.

Eller når angsten griper taket og sender de mørkeste tanker igjennom mitt hode som kommer til uttrykk i handlinger eller språk.

Når jeg står opp om morgenen med mitt sove hår og usminket, trøtt i fjeset faktor, eller jeg bråker om at mitt utseende falmer og alderen tar meg.

Når jeg tar på meg de store, svarte og lange klærne mine for å dekke til kroppen min eller usynliggjøre arrene mine som minner om et levd liv med en barndom som ingen barn skal ha.

Da jeg forteller deg at jeg vil gå ned i vekt fordi ingen kan jo like meg og det fettet jeg bærer utenpå min skjøre sjel.

Når jeg er deprimert og i dårlig humør eller jeg mister kontrollen og bare vimser rundt fordi jeg husker rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre eller fortelle.

Når jeg står som tapt midt i en butikk, eller når jeg er på besøk og det har blitt for mye for hjernen min å ta innover seg og jeg kjemper enten mot panikkangst eller å innhente meg igjen for å fortsette der jeg ble «tapt».

Når mitt tankekjør begynner som et «godstog» oppe i mitt sinn og sender meg flashbacks og vonde minner igjenn og igjenn og om igjenn.

Når jeg ønsker litt alenetid for å bekjempe mitt selvhat og mitt tungsinn eller føler på sinne og irritasjon fordi mitt mønster når det gjelder å mestre situasjoner ikke er som alle andres på grunn av min c-ptsd.

Når jeg ikke takler livet rett og slett…

Kan du fortelle meg hvor vakker jeg er og legge merke til glimtet i mine øyne.

Kan du tro på at du bringer frem en varm følelse i hjertet mitt.

Kan du se forbi mitt alltid jag etter å se vakker ut ved å fortelle meg en liten kommentar som sender gåsehud over hele min kropp.

Kan du like min ufollkommenhet og se min sanne verdi.

Kan du like mine svakheter og arr som symboliserer at jeg har levd et liv og overlevd vanskelige tider.

Kan du forstå at mine rynker og ekstra kilo er mine minner fra helt vanlige hendelser.

Kan du føle hva mitt hjerte banke ekstra for deg.

Kan du se hva som bor på innsiden av meg.

Kan du oppleve varmen fra min sjel.

Kan du bli glad i min personlighet.

Kan jeg være ditt univers der ektehet beviser at du og jeg kan være VI, der frihet og utforskelse er nøkkelord for at vi gror sammen og kan nyte livets små øyeblikk. Der vi skaper motivasjon og drivkraft for kjærligheten, der forandring av hvem jeg er ikke får utfolde seg og være giftig for den gale personen jeg er med latteren løst.

-kan jeg?

Da har du funnet kjæresten din.

Lillian aka Orkidedatter