Vilja`s glowing heart. Kap.3.
(English text after Norwegian)
Jeg har skrevet fra før Viljas glødende hjerte. Kap.1 og Viljas glødende hjerte. Kap: 2
…Vilja hopper høyt i sofaen da hun hører det knakker på døra. Mange tanker raser igjennom hodet mitt. Kan det være min venninne som kommer allerede i kveld da, tenker hun. Hun lister seg bort til kjøkkenvinduet, og hun ser rett inn i en blå jakke. Det ser ut som det står en bredskuldret kar der ute på trappen. Hun tenker at hun er oppdratt til ikke stole på fremmede, i hvert fall ikke slippe de inn når hun er alene. Mange tanker raser rundt i hennes hodet. Han kan ha ærlige hensikter. Hun nøler, men føler seg modig. Hvem vet, tenker hun, kanskje det blir mitt livs eventyr etter den tunge tiden. Hun griper sjansen og tar i dørhandtaket. Hun blunker litt fort med øynene og rister litt på håret sitt.
Hun åpner døra og et stort smil med vakre hvite tenner som i en perlerad skinner mot henne, og et kornfarget hår henger litt nedenfor lua. Han presenterer seg som Even. Han forteller han bare ønsket å sjekke om hun hadde fått til å skifte sikringer og at hun hadde det bra før han dro videre. Vilja spurte om han ville ta en kaffe sammen med henne, og det ville han. Det ville smake veldig godt sa han til henne, og takket pent. Han børster av seg litt snø og kommer inn. Han spør hva hun holder på med og peker på kinnet hennes og smiler. Hun forsvinner inn på badet og kaster et blikk i speilet der hun ser en strek eller to fra pennen sin. Hun rødmer litt og prøver å gnu det av seg. Han sier det går fint, og at hun kler den. Hun smiler og kan ikke annet enn å tenke at han har et pent smil og vakkert ansikt. Griper en kaffe kopp og heller oppi kaffe til han mens jeg forteller om hva jeg leser og skriver. Jeg henter noen flere kubbelys og han legger mere ved i ovnen. Det lukter deilig av ved i hytta med en liten touch av stearin. Han tilbyr seg å hente mer ved ute ved skuret, og jeg takker ja, med et lykke til. Han ser på Vilja spørrende og lurer på om henne tror han skal gå alene. Hun forstår hva han vil, men det knyter seg i magen på hennes. Denne gangen er hun ikke alene så hun tar lommelykta og sier hun kan lyse for han.
De kler på seg og tar turen ut. Våt snø faller ned fra himmelen og legger seg som et kunstverk bak på nakken hans der Vilja tusler etter han. Denne gange er hun rolig og avslappet, men så er det ingen fugl som skriker heller. Mørket synes å være annerledes denne gangen, det virker ikke så levende. Det eneste Vilja føler på som er levende er hennes hjerterytme. Han som gåår foran henne vekker noe i henne som hun ikke vil føle på. Hun prøver å lure seg unna hva hun føler ved å riste litt på seg. Vilja ønsker ikke å bli såret igjen.
Even putter full posen av ved og akkurat når han skal gå ned trappen snubler han i hennes ben og faller ned så lang han er. Hun tenker at det er bare hun som klarer å være så klønete, og hun mister fotfestet og faller ned på han. Vilja hiver seg fort rundt i snøen og tar håret vekk fra fjeset sitt. Hun føler snøen blir til vann i fjeset sitt og er glad hun ikke har sminke på seg i dag. Han ler den mest rungende og vakreste latteren hun har hørt. Latterener smittsom, de ler begge to. Hu ser opp på himmelen og alle stjerner lyer ned på henne. En av de lyser sterkere enn de andre. Vilja syns den blunker til henne og hjertet hennes gjør et par hopp. Begge to liger de der i mørket i den kalde snøen. Han tar opp igjen lommelykten og lyser på henne. Han legger seg over på siden for å tørke av den våte snøen i ansiktet hennes. Hans hånd er som en fjær i sine bevegelser. Han sier han liker smilet mitt.
De kommer seg inn, de ler og tøyser sammen. Vilja ønsker bare å stoppe tiden. Akkurat nå, tenkte hun ikke på noe annet enn å være i denne stunden sammen med Even og det føltes veldig deilig. Blikkene våres møtes og Vilja får en intens følelse i kroppen. Det føles som hjertet hennes begynner å gløde igjen. Hun fryser og må skifte. Hun går inn på soverommet og setter på seg pysjen sin. Even må gå med skjorta og boxeren sin. Vilja prøver å holde igjen blikket, men hun klarer ikke å stå imot. Så hennes blikk blir dratt nedover hans kropp og stopper der hans skjorte stopper. Hun smiler for seg selv. Han henter madrassen og dyna fra soverommet og legger den foran ovnen, kryper under dyna og Vilja forstår han fryser, men forstår også at det er en måte og gjemme seg selv på her han må gå halvnaken sammen med henne, en ukjent jente. Hun serverer mer kaffe. Even ser opp på henne og nikker at det er plass til henne også. Hun er skeptisk, men denne gangen tenker hun seg ikke om to ganger. Hun kan ikke motså han. Vilja og Even blir liggende å snakke og le til leppene hans nærmer seg hennes. Hun ser på ilden fra ovnen og hun ser i de himmelblå øynene hans. Hun føler seg svimmel og ser farger foran øynene sine. Hun lukker dem og de kysser hverandre. Vilja trekker seg fort bort. Hun kjenner inni hjertet sitt og det gjør fortsatt vondt. Hun forteller han at hun har jobbet seg igjennom en tøff periode med kjærlighetssorg og frykter redsel og smerte igjen. Vil ikke bli såret igjen. Hun forteller han at hun ikke ønsker å være en helge flørt, men er ute etter en mann å dele livet med. Han hiver hodet baker og smiler og rister på håret sitt som faller ned på hodet hans som kronblader på en rose. Even er ikke ute etter en flørt, men ønsker seg ei kone og barn. Etter å ha hørt hennes stemme i telefonen tidligere viste han at han måtte treffe henne. Ha ble ikke skuffet.
Even tar ansiktet hennes i hendene sine, ser rett inn i mine øyne og sier han kommer aldri til å såre meg. Han ble forelsket i meg gjennom min stemme. Hjertet hans bare visste og hans sjel hadde kommet hjem nå.
Ordene hans pustet liv i glørne i Viljas hjerte og fikk ilden til å blusse opp igjen. Vilja får en følelse av at den aldri kommer til å slukne. Hennes liv starter i dag med et glødende hjerte.
The end.
-Jeg håper du likte min lille novelle og jeg heier på hverdagsromantikken.
-Orkidedatter-
//
Vilja`s glowing heart:
From before I have wrotten Chapters Viljas glødende hjerte. Kap.1 and Viljas glødende hjerte. Kap: 2
… Vilja jump high on the couch when she hears it knocks on the door. Many thoughts rage through her head. Can it be my girlfriend who comes already tonight then, she thinks. She leans over to the kitchen window, and she looks straight into a blue jacket. It looks like there is a broad-shouldered guy out there on the stairs. She is raised not to trust strangers, at least not to let them in when she is alone. Many thoughts rage around her head. He can have honest intentions. She hesitates, but feels brave. Who knows, she thinks, maybe it will be my life’s adventure after the heavy time. She seizes the chance and takes the door handle. She blinks a little quickly with her eyes and shakes her hair.
She opens the door and a big smile with beautiful white teeth that shines against her in a beaded pearl, and a grain-colored hair hangs slightly below the cap. He presents himself as Even. He says he just wanted to check if she had got to change fuses and that she was fine before he left. Vilja asked if he wanted to have a cup of coffee with her, and he would. It would taste very good, he said to her, and thankfully. He brushes off some snow and enters. He asks what she is doing and points to her cheek and smiles. She disappears into the bathroom and glances at the mirror where she sees a line or two from her pen. She blushes a little and tries to rub it off. He says it goes well and she dresses it. She smiles and can only think that he has a pretty smile and a beautiful face. Grabs a coffee cup and rather gives him coffee while she tell him what she read and write. Vilja get some more cube lights and he adds more wood to the oven. It smells of wood in the cabin with a little touch of stearin. He offers to og out to the shed for more wood, she said thank you, with a good luck. He looks at Vilja’s questioning and wonders if she thinks he should go alone. She understands what he wants, but it ties in her stomach. This time she is not alone, so she takes the flashlight and says she can brighten up for him.
They dress and go out. Wet snow falls down from the sky and settles as a work of art behind his neck where Vilja walks after him. This time she is calm and relaxed, but then there is no bird screaming either. The darkness seems to be different this time, it doesn’t seem so alive. The only Vilja to feel that is alive is her heartbeat. He, who walks in front of her awakens something in her, that she will not feel. She tries to sneak away from what she feels about shaking herself. Vilja will not be hurt again.
Even puts the bag full of firewood and just as he is going down the stairs he stumbles into her legs and falls down as long as he is. She thinks it is only her who manages to be so clumsy, and she loses her footing and falls on him too. Vilja pulls herself quickly around the snow and takes her hair away from her face. She feels the snow turns into water in her face and is happy she doesn’t wear makeup today. He laughs the most resounding and beautiful laughter she has heard. Laughing contagious, they both laugh. She looks up at the sky and all stars lie down on her. One of them shines stronger than the others. She sees one star shining brighter than the others and it blink to her and her heart makes a few jumps. Both of them lying there in the dark in the cold snow. He picks up the flashlight again and shines on her. He lays down on the side to wipe off the wet snow on her face. His hand is like a feather in his movements. He says he likes her smile.
They come inside, they laugh and choke together. Vilja only want to stop the time. Right now, she didn’t think of anything but being in this moment with Even and it felt very delicious. Our eyes meet and Vilja gets an intense feeling in the body. It feels like her heart is begining to glow and do well again. She freezes and needs to change clothes. She enters the bedroom and puts on her pawn.
Even have to go with shirt and boxer. Vilja try to keep an eye on everything else than Even, but she is unable to resist. Her eyes is dragged down his body and stops where his shirt stops. She smiles at herself. He picks up the mattress and cushion from the bedroom and puts it in front of the stove, crawls under the duvet and Vilja understands he is freezing, but also understands that there is a way and hides himself from. He must go half-naked with her, an unknown girl. She serves more coffee. Even looking up at her and nodding to her. She’s skeptical, but this time she doesn’t think twice. She can’t resist him. Vilja and Even are lying on the madrass, talking and laughing before his lips approaching her. She looks at the fire from the stove and she sees in his blue eyes of heaven. She feels dizzy and sees colors in front of her eyes. She closes them and they kiss each other. Vilja withdraw fast. She feels inside her heart, and it still hurts. She tells him that she has worked through a tough period of love and are afraid to live in fear again. Vilja will not be hurt again. She tells him that she does not want to be a weekend flirt, but is looking for a man to share life with. He pulls his head backwards and smiles and shakes his hair, and it falls on his head like petals on a rose. Even is not looking for a flirt, but wants a wife and children. He heard her voice in the phone before, he just knew that he had to meet her. Ha was not disappointed.
Even took her face in her hands, looking straight into her eyes and saying he will never hurt Vilja. He fell in love With her voice. His heart just knew and his soul had come home now, he said.
His words breathed life into the glow of her heart and made the fire flare up again. Vilja get a feeling that it will never go out. Her life starts today with a glowing heart.
The end.
-I hope you like my short story and I Cheer on everyday romance.
-Orkidedatter-