The silence of the forest.

mai 25, 2019.Lesetiden er 2 minutter.

Me and my little family went out into the forest today.

We were just going to be with the «silence of the nature»

I open the car door and felt the clean energy of the forest fill me up immediately.

I looked down on the ground where I was just about to put my foot down. There on the ground, there were many ants, so there was one jump and bounce and Lillian was safely on a rock.

My husband understood he didn’t have to ask me for help, and he fixed everything. My son laughed and looked at me and we laughed even more.

I spend some time on an outside meditation and looking curiously at my husband. Our son and he was fishing.

My mind never rest and words and pictures begin to take shape. I have to write down the words and enter wildly on the phone.

I meet the gaze of my husband and his bright blue eyes sparkles towards me. He has already been tan and his strong arms pulsating towards me .

He reads my body language and how I smile at him. He understands what happens in my heart and mind.

I sit on the stone and write and put a strawberry into my mouth.

He comes to me, whispers something in mye ear, and I love it when he does that. I hide the rest of the strawberries.

I grab his arms and put them around me and I felt his heart rhythm.

I did not finish the poem..but I got the forest’s clean air in my lungs, the water’s energy and be with those who mean everything to me.

..and I have smiled and laughed a lot ..

We get a trout, who came home with us.

And I… I know what to do with the rest of the strawberries tonight 😉

🦋

-Lillian-

Up from the ashes

mai 8, 2019.Lesetiden er 2 minutter.

(English text after the Norwegian text)

Hun reiser seg fra asken.
Hun vet ikke om hun er død eller levende.
Øynene føles som kull.
Hennes kropp kan hun ikke kjenne igjen.
Hun lytter.
Føler etter hjerterytme sin.
Det er tomt.
Føles tungt.
Er det mørkt?
Hvilken sorg var hun?
Hvilken smerte ble hun?
Hvilken kjærlighet skal hun velge?
Hun går utover landskapet som skinner.
Hun ser en elv.
Hun løfter blikket.
Hun ser grønne enger rundt elven.
Ved elven under et tre står en mann.
Hun ser seg tilbake og en sorg fyller hele
hennes sjel.
Bak henne er det varmt og flammer kastes
mot henne.
som blafrer.
Hun skimter farger av oransje, gul og rød
Det gjør vondt.
Hun har kommet til livets slutt.
Hvilken vei skal hun velge?
Hun velger å gå mot mannen.
Han strekker sine hender mot henne.
Hun nøler et øyeblikk.
Livet vises i revy i hennes hode.
Det er ingenting å gå tilbake til.
Hun velger en fremmed dør.
Den åpnes.
Hun føler håp og glede.
Arrene skal gro.
Hun lever.
🦋
-Lillian-

Up from the ashes…

She gets up from the ashes
She doesn’t know if she’s dead or alive
The eyes feel like coal
She can’t recognize her body
She listens
Feeling her heartbeat
It is empty
Feels heavy
Is it dark
What grief was she
What pain did she get
What love should she choose
She goes beyond the landscape that shines
She sees a river
She lifts her eyes
She sees green meadows around the river
At the river under a tree stands a man
She looks back and a sorrow fills her whole
soul
against her
Behind her it is hot and flames are thrown
against her
She glimpse the colors of orange, yellow and
red that flutter
It hurts
She has come to the end of life
Which way should she choose
She chooses to go against the man
He stretches his hands toward her
She hesitates for a moment
Life is shown in revue in her mind
There is nothing to go back to
She chooses a foreign door
It opens
She feels hope and joy
The scars must grow
She is alive
🦋
-Lillian-

Meditation..

april 27, 2019.Lesetiden er 2 minutter.

(This post is only in English)

It was a bit cloudy in the mountains today, but it does not stop Lillian from an outdoor meditation.

I sit down on a stone, feel like I get in touch with Mother Earth and listen to the sounds. The silence is the right word, but it is only broken by the stream running next to me.

First, I take a look at the stream that trickles. Look at the water and the patterns in it. I see the stones on the bottom and it flows.

I close my eyes and my soul goes on adventure.

I stand on the highest mountain and look down on the dense deep forest and cry out loud over mountains, plains, fjords and other fauna. «I managed it» …

I see for myself the «ladder» I have climbed up and down so many times. When I have climbed a step up, I have fallen three steps down again.

The road from the abyss and just getting the «head over the water» has been a battle on my own.

I imagine the steep and slippery mountainsides where nothing has been used.

Then it has been to walk sideways a good distance with the ladder on the back which weighs extra.

Sleeping and heavy it has been, where mouse steps have become a nightmare and I just want wings like a bird so I can escape over the challenging mountains I have in front of me.

Again, I want to welcome my thoughts as if they are guests in my house with me. Taking them kindly in and when it’s time to go, I say goodbye and close the door.

-This is so powerful to me, and help me a lot.

Thank you nature and Mother Earth.

-Orkidedatter-

Colorless

april 24, 2019.Lesetiden er 3 minutter.

(English text after the Norwegian text).

Hun tar sine siste skritt.

Her hun kaller sitt hjem.

Hun snur seg og ser sine egne fotspor.

Hun var ikke klar over at de så slik ut.

Hun opplever at den ene foten skiller seg ut fra den andre.

Det er som hennes fotspor prøver å si henne noe.

Hennes fotspor er overalt på dette stedet.

Så mye følelser.

Hun ønsker bare å viske de bort.

Hun skal snart ut på en reise.

En reise der hun skal farge alle farger i regnbuen, i vinden og på sine vinger.

Hun ser for seg en hvit sommerfugl.

Flyr igjennom kraftig motvind.

Faller.

Ligger livløs på bakken.

Hun stryker den varsomt.

Hun ser et lite sår i den skjøre kroppen.

Det vil alltid bli et arr.

Hun løfter den opp mot himmelen.

Håper den er sterk nok til å fly.

Sommerfuglens følehorn beveger seg opp og ned.

Retter litt på vingene sine.

Løfter seg opp og flyr.

Langt borte i horisonten er den bare en svart prikk.

I hånden hennes ligger sommerfuglens avtrykk igjen.

Sommerfuglens støv skinner som glitter i hennes hånd i alle mulige farger.

Så den hvite sommerfuglen var ikke helt hvit alikevel…

Den gjemte bare sin skjønnhet.

Kanskje en dag alle ser hvor vakker den fargeløse og hvite sommerfuglen er…

-Orkidedatter-

Colorless:

She takes her final steps.

Here she calls her home.

She turns around and sees her own footsteps.

She didn’t realize they looked like this.

She feels that one foot stands out from the other.

It’s like her footsteps trying to tell her something.

Her footsteps are everywhere in this place.

So much emotion.

She just wants to wipe them away.

She will soon be on a journey.

A journey where she will color all colors in the rainbow,

in the wind and in her colorless wings.

She envisions a white butterfly.

Feeling through heavy headwinds.

Fall.

Lives lifeless on the ground.

She strokes it gently.

She sees a small wound in the fragile body.

It will always be a scar.

She lifts it up to the sky.

Hope it is strong enough to fly.

The butterfly’s feelings move up and down.

Turns its wings slightly.

Raises up and flies.

Long away from the horizon it is just a black shadow.

In her hand, the butterfly’s imprint is again.

Dust shines like glitter in her hand,

in all possible colors.

So the white colorless butterfly was not quite white anyway …

It just hid its beauty.

Maybe someday everyone sees how

beautiful the colorless and white butterfly is …

-Orkidedatter-

Life seeds…

april 22, 2019.Lesetiden er <1 minutt.

(This post in only in English)

(I’m not quite sure if you can read the text well in the picture, so I write it as well)…

As she saw the

shadows moving

slowly, so she felt her heartbeat in

her chest,

the moon’s magic myth spread around her

and she felt cold.

The shadows glanced around her heart,

the moonlight shining

on her face

writhing in pain,

and her soul fighting

for her juctice to

life that was about

to end. Worn she lay

on the ground

and scratched.

Into eternity she

was to win and

the seeds of

life were sown.

-Orkidedatter-

A brush stroke

april 11, 2019.Lesetiden er 4 minutter.

(English text after Norwegian text…)

Et penselstrøk

For hver gang hun tar penselen opp og ser på fargene som ligger foran henne, vil hennes hjerte synge en glad sang.

Når hun bestemmer seg for hvilken farge hun skal ha på sitt penselstrøk vil hennes sjel juble.

I det hun lar pensel og maling bli ett, skriker hennes følelser av smerte, og det ene penselstrøket minner henne på hva som var.

Hun kan ha lyse og glade farger, men allikevel kastes det en skygge over dem.

Hun kan velge triste og mørke farger og allikevel kastes en skygge over dem så de blir enda mørkere.

Hun kan bruke penselen fort med bestemte strøk. Eller bruke penselen forsiktig med lette bevegelser.

For hvert penselstrøk er det en følelse.

Jo mer hun maler, jo mer kommer «hun» frem i fargenes spill. Hennes innerste speiler seg i hva som males foran henne.

Hun trekker pusten skjelvende og holder opp det hun maler foran seg. I et lite øyeblikk, et glimt av spøkelsene og et lite glimt av smerte, kan hun se noe forandrer seg.

Hun henger opp det hun har malt opp på veggen. Tar noen steg tilbake og med beundring i blikket hun ser skyggene blir mindre og fargene kommer klarere frem.

Kan hun mestre å gi slipp.

Kan hun farge over det som var med nye farger.

Kan mørke bli lyst igjen.

Hvilke farger vil hun male på sine skjøre vinger som skal lære seg å fly?

Hun tørker bort noen tårer, tårer som faller fra dypet i hennes hjerte og som hun dekker sin sjel med…

-Orkidedatter-

A brush stroke

For every time she picks up the brush and looks at the colors in front of her, her heart will sing a happy song.

When she decides what color she should wear on her coat, her soul will rejoice.

As she lets brush and paint become one, her feelings of pain scream, and one brush stroke reminds her of what was.

She can have bright and happy colors, but still a shadow is thrown over them.

She can choose sad and dark colors and yet a shadow is thrown over them so they become even darker.

She can use the brush quickly with specific coats. Or use the brush gently with light movements.

For each brush stroke there is a feeling.

The more she paints, the more «she» appears in the games of color. Her innermost is reflected in what is painted in front of her.

She shakes her breath trembling and holds up what she paints in front of her. In a moment, a glimpse of the ghosts and a little glimpse of pain, she can see something changing.

She hangs up what she has painted on the wall. Take a few steps back and with admiration in the eye she sees the shadows getting smaller and the colors became clearer.

Can she master to let go…

Can she color over what was with new colors…

Can darkness brighten again…

What colors will she paint on her fragile wings that will learn to fly?

She wipes away some tears, tears falling from the depths of her heart and covering her soul with …

-Orkidedatter-

Meditation

april 10, 2019.Lesetiden er 3 minutter.

Livsmestring psykisk helse meditasjon orkidedatterart norwegian blogger

Under meditasjon har jeg lært meg aksept. Å lære det som er- når det er.

Det har tatt meg tid, men for meg er det en nøkkel til å godta meg og mine tanker og følelser.

Trene på å være bevisst oppmerksom. Trene mine sanser og tankemønstre.

Jeg tror det er flere som kjører oss fast i et tankemønster og dette blir en vond spiral. Jeg har det, men nå går det bedre.

Dette er ikke bare å skru av en knapp, fordi jeg har ingen slik knapp på min kropp.

Jeg øver på å ha kontakt med meg selv, og ikke sitte å se på lenger i mitt eget liv. Med dette mener jeg at det er bare jeg som kan endre hvordan jeg vil ha det. Med hjelp av ulike metoder mestrer jeg dette.

Jeg hadde bare ønsket at jeg kunne dette for lenge siden.

Meditasjon var et ord jeg bare hadde hørt og det samme var det med mindfulness.

Når jeg begynte for noen år siden å bli nysgjerrig på dette og få føle dette på min egen kropp, forstod jeg verdien av det.

Å være oppmerksom på det som skjer inni meg selv, observere mine tanker og følelser.

Tro.

-Orkidedatter-

Meditation

During meditation I have learned acceptance. To learn what is when it is.

It has taken me time, but for me it’s a key to accepting me and my thoughts and feelings.

Exercise to be consciously aware. Exercise my senses and thought patterns.

I think there are several who drive us into a thought pattern and this becomes a bad spiral. I got it, but now it’s better.

This is not just turning off a button because I have no such button on my body.

I practice to have contact with myself and not to look any further in my own life. By this I mean that it is only me who can chang…

I had just wished I could do this long ago.

Meditation was a word I had only heard, and so was mindfulness.

When I began to be curious about this a few years ago and feel this on my own body, I understood the value of it.

To be aware of what is happening inside myself, observe my thoughts and feelings.

Faith.

-Orkidedatter-

Mindfulness

mars 30, 2019.Lesetiden er 5 minutter.

(English text after Norwegian text).

Mindfulness yoga psykisk helse mental health livskvalitet livsmestring norwegian blogger

Jeg har trent på Mindfulness en stund nå. Det tok meg tid å forstå og lære. Jeg har litt dårlig tolmodighet og ønsker at ting skal skje igår, om du skjønner.

Etter at jeg har blitt syk og ikke hadde det noe godt med meg selv ble jeg nødt til å gjøre noe. Jeg har alltid vært interessert i annerledes treningsformer og det åndelige i oss mennesker.

Det er ikke så annerledes nå og heldigvis mere anerkjent.

Uansett, jeg ble med på kurs både i yoga og mindfulness. Dette gikk ut på den praktiske delen og lite forklaring på hvorfor. Jeg savnet dette. Altså en dypere innsikt.

Når jeg skaffet meg denne har det gått lettere for meg.

Det jeg begynte med var grunnholdningene i Mindfulness:

vennlighet- ovenfor det jeg opplever, kritiske tanker, kroppsfornemmelser.
åpenhet- for det jeg har opplevd, tilstede med alt som dukker opp i oss selv.
nybegynnersinn- å oppleve det jeg sanser som om det var første gang.
tålmodighet- overfor meg selv og tanker, sammenligninger, følelser, sanser.
utholdenhet- anerkjenne hvordan det er akkurat nå uten å «flykte «.
mot- til å være bevisst i kontakt med det jeg opplever og konfrontasjoner av. sider ved meg selv som kanskje ikke jeg visste jeg hadde og som jeg unngår.

Jeg fant dette veldig utfordrende og tenkte «mørkt» med engang, men jeg gir ikke opp og ga det en sjangse. Jeg er dypt takknemlig for det.

Jeg har fått det mye bedre med meg selv psykisk, lytte og vende oppmerksomheten innover i meg selv, og blitt mye bedre på å stoppe opp i hverdagen, puste og sanse og skyve de mørke tankene vekk.

Hvordan: jeg ønsker tankene mine velkommen som om de skal være gjester i mitt hus hos meg. Tar de vennlig imot og når det er på tide å gå, sier jeg hyggelig farvel og lukker døra.

Det krever at du er god på å visualisere.

-Orkidedatter-

Mindfulness

I’ve been training at Mindfulness for a while now. It took me time to understand and learn. I have a little bit of patience and want things to happen yesterday, if you understand.

After getting sick and not having any good with myself, I had to do something. I have always been interested in other and different types of training and the spiritual in us humans.

It’s not that different now and fortunately more recognized.

Anyway, I attended courses in both yoga and mindfulness. This went into the practical part and little explanation of why. I missed this. So a deeper insight.

When I got this, it’s been easier for me.

What I started with was the basics of Mindfulness:

Kindness – above what I am experiencing, critical thoughts, body sensations.
Openness – for what I have experienced, present with everything appearing in ourselves.
beginner’s experience of what I sense as if it were the first time.
patience – to myself and thoughts, comparisons, feelings, senses.
perseverance – recognize how it is right now without «fleeing.»
opposed to being conscious in contact with what I experience and confronting. pages of myself that maybe I didn’t know I had and which I avoid.

I found this very challenging and thought «dark» at once, but I don’t give up and gave it a chance. I am deeply grateful for that.

I have been getting much better with myself mentally, listening and turning my attention in myself, and becoming much better at stopping everyday, breathing and sensing and pushing away the dark thoughts.

How: I want to welcome my thoughts as if they are guests in my house with me. Taking them kindly and when it’s time to go, I say goodbye and close the door.

It requires you to be good at visualizing.

-Orkidedatter-

I am me

mars 28, 2019.Lesetiden er 6 minutter.

(English text after the Norwegian text)

Jeg er meg

Før du dømmer meg må du lytte.

Men du snakker til meg som jeg var et barn.

Vet du at det provoserer meg.

Men du vil ikke vite hvorfor.

Fordi du kan ikke forestille deg hva du kommer til å måtte lytte til.

Jeg er voksen. Jeg har levd lenge.

Jeg har kjempet meg igjennom livets harde skole.

Jeg har kjempet meg til hit jeg er idag.

Jeg kjempet meg igjennom erfaringer du ikke vet noe om.

Hei du, ikke snakk til meg som jeg ikke har vært ute i livet eller levd en stund.

Vettu, at ALLE har sitt liv. Alle har levd sitt liv, og alle har en historie.

Til og med du, som ikke virker å ha den minste respekt for andre. Eller være litt ydmyk.

Ikke snakk til meg som jeg var et barn som ikke kan noe.

Men, du skal ikke undervurdere barn…

Jeg føler mitt hjerte og min sjel vrir seg i smerte, men jeg kan takle det.

Det er andre mennesker jeg tenker på som kanskje ikke gjør det, som jeg vet du snakker med.

Kanskje er du redd?

Kanskje er du for stolt?

Kanskje er du usikker?

Kanskje det er en grunn?

Allikevel trigger dette meg, men jeg viser det ikke, men jeg kjenner grunnen.

Jeg smiler tappert og tar med mitt hjerte og min sjel hjem som trenger omsorg.

Jeg kan gå ut i skogen fordi jeg får lyst til å rope.

Jeg velger heller å meditere.

Jeg blir lei meg.

Hvor har det blitt av høfligheten og den gode gamle folkeskikken?

For meg, uansett, hvem jeg møter, møter jeg er menneske.

Et menneske jeg ikke kjenner, et menneske jeg ikke vet noe om og et menneske jeg ikke har noen grunn til å dømme, fordi det er et medmenneske.

Men, dessverre, jeg vil alltid være hun jenta som er rar og annerledes.

Jeg vil alltid være hun datteren til de foreldrene som også er litt annerledes.

Jeg vil alltid være hun som kommer fra er hjem med fyll og bråk og vold i hjemmet og……

Jeg vil alltid være «noe» fra min fortid.

Det går aldri over.

Jeg må alltid leve med hvem jeg er og hvor jeg kommer i fra.

Men, jeg er meg, og vil alltid være hun som ikke er som alle andre.

Idag, tørr jeg å si at det er jeg stolt av, men jeg vet at det fortsatt er en lang vei å gå.

-Orkidedatter-

I am me...

Before you judge me, you must listen.

But you talk to me as I was a child.

You know it provokes me.

But you don’t want to know why.

Because you can’t imagine what you’re going to have to listen to.

I’m an adult.

I’ve lived long.

I have fought my way through life’s «hard school».

I have fought myself to be here today.

I struggled through experiences you don’t know anything about.

Hey you, don’t talk to me as I haven’t been in life or lived for a while.

You know, that ALL has their lives.

Everyone has lived their lives and everyone has a story.

Even you, who do not seem to have the least respect for others.

Or be a little humble.

Don’t talk to me as I was a child who can’t do anything.

But, you should not underestimate children.

I feel my heart and my soul twist in pain, but I can cope with it.

There are other people I think of that may not, as I know you are talking to.

Maybe you’re scared?

Maybe you’re too proud?

Maybe you’re unsure?

Maybe there’s a reason?

Anyway, this triggers me, but I don’t show it, but I know the reason.

I smile bravely and bring my heart and soul home and it needs care.

I can go out into the woods because I want to shout.

I rather choose to meditate.

I am getting sad.

Where has it become of courtesy and good old common decency?

For me, no matter who I meet, I meet a human being.

A human being I do not know, a human being I do not know anything about and a human being I have no reason to judge, because it is a fellow human.

But, unfortunately, I always want to be the girl who is weird and different.

I always want to be the daughter of those parents who are also slightly different.

I will always be the one who comes from a home with fill and trouble and domestic violence and ……

I will always be «something» from my past.

It never goes away.

I must always live with who I am and where I come from.

But, I am, and will always be she who is not like everyone else.

Today, I dare say that I’m proud of it, but I know it’s still a long way to go.

-Orkidedatter-

YOGA

mars 13, 2019.Lesetiden er 8 minutter.

(Engelsk tekst etter Norwegian text)

Livsmestring og livskvalitet

Jeg øver og strever i livet mitt med å være til stede her og nå. Jeg har funnet ut at det er forskjell på å være til stede. Det å være i -her og nå- situasjon med familie går helt fint, men å fokusere på bare meg, det er utfordrende.

Jeg har funnet noen yoga stillinger som passer til meg og de utfordringene jeg har og må lære meg å leve med. Det har tatt sin tid, men det er gull verdt den tiden. Ikke for å nevne at det tok meg et år å få til Yoga….

Jeg setter på musikk som passer meg og skal -bli ett med meg selv- og der hopper hjernen min ut av flytsonen og finner på helt andre ting. Jeg må skikkelig fokusere og si til meg selv at jeg må tilbake hit- her og nå-. Det er bare det at min hjerne kjennes ut som at den blir dratt av mange hundre ville hester og styrter av gårde så fort den bare kan og jeg blir ikke med…

Ganske så utfordrende egentlig, for min del. Jeg skuer bort på yogaballen…. Kanskje i morgen. Jeg blir fort kritisk til meg selv, snakker meg selv ned med dette at jeg ikke klarer og føler meg mislykka. Når denne «mislykkafølelsen» kommer er det bare å pakke sammen og finne på noe annet, men i dag, da bestemte jeg meg for å kjempe imot. Jeg har hatt noen vellykket yoga seanser og etter jeg begynte med mindfullnes trening har jeg blitt «sterkere».

Jeg finner en av mine favorittstillinger -krigeren- og jeg er klar….kom igjen tanke og følelse, nå skal du motgang finne… Jeg tenker på pusten, kjempe viktig, og jeg har jo pustet fra halsen og opp de siste 20 årene… Rett i bekkenet og armene i posisjon. Hvor ble det av tanken…den er borte, det er følelsen som sitter igjen inni meg.

Jeg vet hva jeg skal ta tak i og er forberedt. Jeg sliter med tankekjør, stress, mental urolighet, masse tanker og følelser som er negative. Nå føler jeg meg klar til å ta tak i dette. Desember 2018 ble vendepunktet og jeg bestemte meg for å gjøre endringer i mitt liv. Joda, jeg har fortsatt unnskyldninger for å ikke fullføre en trening eller sette igang endringsprosessen. Det er bare det at jeg har ikke følt denne følelsen jeg har på lenge, vi snakker år. Kroppen og sinnet er nå i gang og jeg må ta invitasjonen.

Min mann er min største pådriver, inspirasjon og støtte. Min sønn er min største motivasjon.

Endelig, nå skal jeg klare det. Jeg skal «slåss» for at mine gamle følelser blir tatt i mot, bearbeidet, lagret og sendt videre. Jeg tar ansvar for mitt liv.

Sinnsro – kontroll -. harmoni, det meste av tiden i hvert fall, mere enn hva jeg har nå er målet.

Vell, det var den treningen for i dag, den ble litt annerledes, men oppklarende.

Håper du har en fin dag og gjør noe positivt for deg som gir deg energi<3

-orkidedatter-

YOGA

Life management and quality of life

I practice and strive in my life to be present here and now. I have found that there is a difference between being present. Being in -her and now-situation with family goes just fine, but focusing on just me, it’s challenging.

I have found some yoga positions that suit me and the challenges I have and have to learn to live with. It has taken its time, but it is gold worth that time. Not to mention that it took me a year to get to Yoga (-understand it….)

I put on music that suits me and will- stat in one with myself – and there my brain jumps out of the floating zone and finds completely different things. I must really focus and say to myself that I must go back here and now -. It’s just that my brain feels like it’s being dragged by many hundreds of wild horses and crashing as soon as it can and I’m not going …

Quite so challenging really, for my part. I’ll look at the yoga ball … Maybe tomorrow. I quickly become critical of myself, talking myself down with this that I can’t manage and feel unsuccessful. When this «failure feeling» comes, just pack up and find something else, but today, I decided to fight against it. I have had some successful yoga sessions and after I started with mindful training I have become «stronger».

I find one of my favorite position – the warrior – and I am ready …. come back thought and feeling, now you will find adversity … I think of breath, fight important, and I have breathed from the neck and up the last 20 years … Straight in the pelvis and arms in position. Where it came from the thought … it’s gone, it’s the feeling that’s left inside me.

I know what to do and prepare. I struggle with thinking, stress, mental unrest, lots of thoughts and feelings that are negative. Now I feel ready to address this.

December 2018 became the turning point and I decided to make changes in my life. Yes, I still have excuses for not completing a training or initiating the change process. It’s just that I haven’t felt this feeling for a long time, we’re talking years. The body and mind are now underway and I have to take the invitation.

My husband is my greatest driving force, inspiration and support. My son is my greatest motivation.

Finally, now I have to do it. I will «fight» for my old feelings to be received, processed, stored and passed on. I take responsibility for my life.

Peace of mind – control -. harmony, most of the time at least, more than what I have now is the goal.

Well, that was the training for today, it got a little different, but clear.

Hope you have a nice day and do something positive for you who gives you energy.

-Orkidedatter-

Orkidèdatter

Stikkord: livskvalitet

The silence of the forest.

Up from the ashes

Meditation..

Colorless

Life seeds…

A brush stroke

Meditation

Mindfulness

I am me

YOGA