Life seeds…

(This post in only in English)

(I’m not quite sure if you can read the text well in the picture, so I write it as well)…

As she saw the

shadows moving

slowly, so she felt her heartbeat in

her chest,

the moon’s magic myth spread around her

and she felt cold.

The shadows glanced around her heart,

the moonlight shining

on her face

writhing in pain,

and her soul fighting

for her juctice to

life that was about

to end. Worn she lay

on the ground

and scratched.

Into eternity she

was to win and

the seeds of

life were sown.

-Orkidedatter-

Norwegian nature embraces her soul🦋

(This post is only in English)

Norwgian nature, Norwegian blogger

In the mountains far in the big wide tundra she feels small. If Mother Earth decides to shake a little, she has no other choice to join in on what’s happening and let fate determine the outcome.

Norwegian nature Norwegian blogger

She sees so far the eye can reach, and the sun shines from the most beautiful blue sky. With paper and pencil she has next to her, she lays down in the snow.

She makes a snow angel … and embraces herself with the energy of nature.

Norwegian nature Norwegian blogger.

The blue sky reminds her that there is no end, nor any start up there, but a whole eternity. She closes her eyes and feels.

Feeling the force of her heartbeat and her Viking blood running in her vains.

Her blood bubbles and she can feel the presence of something she doesn’t know.

Only her imagination can put an end to her dreams ..

Norwegian nature, Norwegian blogger

Music notes appear as a movie in her head. Every note has its sound, every sound has its picture and every picture gives her a word …

Where the ancestors have settled from the old times it gives her roots from a time she has not seen, but which she can only feel.

The meditation helps her to sense the nature and it feels like home.

norwegian blogger Norwegian nature

Far down there she can hear the sound of Norway’s longest river. It crumbles, rush and flows like in a rosewood thirst for water.

At the end of the long miles it runs into the ocean and becomes one with the world.

She feels lucky to experience this. It smells like winter and spring. A summer mood at the bottom of the river where withered leaves turns into grass and moss.

Where the little sprouts of the trees and flowers are fighting for life to flourish. Everything will come to life after King Winter’s farewell.

She’s finished now, and thanks her spirit and soul, and thanks Mother Earth for this time. She knows she’s coming back in the summer. With a hope to flourish like the mountain in hope and faith.

At home in the sunset, she is grateful. She writes it down in a book she calls «Orchid Garden». Here she fills up the blank sheets with positive things and experiences.

She sits quietly until the sun has gone completely down. She can still feel the warmth of the sunset that spreads her colors around the world with a prayer to all of us for love.

In the sunrise the next morning there is a new day …

It’s quiet, only the birds that chirp a jolly song break the silence. Only the trees in her garden whiz a gently good morning and flutter with their big branches so her hair flutters.

She always has pen and paper with her, and this time she writes the notes in her mind in the form of a poem and she has her paint brush and colors ready.

What turns into life in her drawing book will she discover soon…

-Orkidedatter-

Quote: Love…

(Only in English)

Poem dikt love orkidedatterart norwegian blogger Norway prosaistforfatter

Sometimes it just takes a little kindness

from one hurting soul to another

to change us forever…

quot: – Karen Kostyl-

//

My heart and my soul could really feel these words…and I think to my self:

-Because from every wound

there’s a scar…

and every scar…

tells a story…

Time does not always heal all wounds, but I learn to live with the scars ..

Faith.

-Orkidedatter-

Panther

(English text after the Norwegian text)

Poem dikt phanter Norwegian blogger blogger prosaist forfatter poetry orkidedatterart

I natt var du en panter.

Et av de vakreste dyr i verden, men også

et av de farligste.

Listet deg rundt i mørkets natur

med glitrende pels og lysende øyne.

Du jaktet.

Sirklet inn ditt bytte.

Stillheten er til å ta og føle på.

Du strakte ut din pote,

vasket den forsiktig,

før du plantet den i det våte underlaget.

Du luktet ut i natten.

Slikket deg om munnen

og hoppet opp i nærmeste tre.

Øverst lå du og så utover landskapet.

Følte på sult, hunger og lyst.

Du må drepe i natt for å overleve.

Du lukket øynene, en panter var din skjebne

i dette liv.

Du ble angrepet, knuste kyss og hjertet revet ut.

Ingen magi.

Ingen vakre ord.

Ingen som bryr seg.

Ingen savn, bare kaldt, mørkt og vått.

Stille går du fra stedet.

Denne gangen mett.

Du vant denne kampen.

Du smyger deg hjem.

Legger deg ned.

Slikker dine sår.

Du vet at det ikke er lenge til

neste hunger

neste lengsel

neste lyst

 neste kamp.

Dø eller overlev…

-Orkidedatter-

//

Panther

Last night you were a panther.

One of the most beautiful animals in the world, but also

one of the most dangerous.

Listed around in the nature of darkness

with glittering coat and shining eyes.

You hunted.

Circle your prey.

You can feel the silence.

You stretched out your paw,

washed it gently,

before planting it in the wet surface.

You smelled in the night.

Licked your mouth

and jumped up to the nearest tree.

At the top you looked over the landscape.

Felt hunger, starvation and desire.

You have to kill tonight to survive.

You closed your eyes, a panther was your destiny

in this life.

You were attacked, smashed kisses and the heart torn out.

No magic.

No beautiful words.

No one cares.

No one miss you, just coldness and darkness.

Quietly you go from the place.

This time satisfied.

You won this fight.

You sneak home.

Lie down.

Lick your wounds.

You know it’s not long to the

next hunger

next yearning

next desire

 the next battle.

Die or survive…

-Orkidedatter-

 

Without me

(English text after Norwegian text).

Poem uten meg without you dikt Norwegian blogger Norwegian poetry prosaist

Uten meg.

Det var dager og jeg elsket livet.

Plutselig ble alt snudd opp ned.

Jeg ble redd.

Jeg tenkte det verste, og jeg

Klarer ikke å stoppe det.

Det er fra fortiden som legger sitt teppe

over meg og jeg kveles.

Jeg kan ikke puste, men jeg vet

Jeg elsker deg.

Uten meg, jeg tror du må gå

videre uten meg.

Jeg fortjener deg ikke.

Du fortjener så meget bedre enn meg.

Jeg kan ikke stoppe dette nå.

Jeg har åpnet mitt hjerte for deg, og det

gjør vondt.

Jeg elsker deg.

Du elsker meg.

Vi elsker hverandre.

Jeg trodde aldri på kjærligheten.

Kanskje mitt indre allerede prøvde å

fortelle meg noe da.

Du er perfekt selv om tiden går.

Du får meg alltid til å smile, men nå

er tårene lettere å fange

Jeg smiler tappert, men jeg må

Klare dette uten deg.

Du får meg til å føle meg god, men

du må gå videre nå.

Du fortjener så meget bedre enn meg.

Jeg fortjener deg ikke.

Jeg vil ikke stå i veien for din lykke.

Jeg klarer ikke å gjøre deg hel og god lenger.

Jeg er redd og det gjør vondt.

En smerte jeg ikke ønsker å føle på, men jeg må.

Jeg kan ikke la deg bli med videre, du

forstår det ikke selv.

Du må ta vare på deg.

Jeg vet ikke min fremtid.

Jeg vet bare min fortid nå.

Uten meg, jeg tror du må gå

videre uten meg.

Jeg fortjener deg ikke.

Du fortjener så meget bedre enn meg.

Jeg kan ikke stoppe dette nå.

Kan jeg fange deg om du faller?

Jeg kan ikke det, jeg er ødelagt.

Du må finne en ny trygg havn nå.

Jeg må dra videre herfra, men

jeg vet ikke hvor.

Det er ikke sikkert det er veien å gå

som er den lyseste og der solen skinner.

Kanskje jeg må inn i et mørke som jeg ikke

Kjenner.

Jeg er redd. Jeg har mistet grepet.

Jeg elsker deg så det gjør vondt.

Jeg kan ikke ta deg med lenger inn i mitt indre,

Du må redde deg selv.

Jeg vet ikke om jeg kommer tilbake.

Det må tiden vise.

Jeg vet jeg ikke kan forlange at du venter på meg.

Jeg ber deg gå, jeg går. Her skilles

våre veier.

Kanskje prøvde mitt indre å fortelle meg noe.

Mitt hjerte og sjel.

Jeg valgte ikke å høre, men det har vært helt

fantastisk.

Nå må jeg finne igjen magien og mitt liv.

Jeg kan ikke la deg bli med inn der.

Du fortjener bedre enn meg.

Jeg er redd. Jeg er ikke modig.

Jeg elsker deg.

-Orkidedatter-

//

Without me

It was days and I loved life.

Suddenly everything was turned upside down.

I got scared.

I thought the worst, and I

Can’t stop it.

It is from the past that puts their blanket

over me and I choke.

I can’t breathe, but I know

I love you.

Without me, I think you have to go

further without me.

I don’t deserve you.

You deserve so much better than me.

I can’t stop this now.

I have opened my heart for you and that

hurts.

I love you.

You love Me.

We love each other.

I never believed in love.

Maybe my inner soul was already trying to

Tell me something then.

You are perfect even time goes by.

You always make me smile, but now

tears are easier to catch.

 I smile bravely, butI have to

Do this without you.

You make me feel good, though

You have to move on now.

You deserve so much better than me.

I don’t deserve you.

I will not stand in the way of your happiness.

I can’t make you whole and good anymore.

I’m scared and it hurts.

A pain I don’t want to feel but I have to.

I can’t let you follow me, you

Don’t understand it yourself.

You have to take care of you.

I don’t know my future.

I just know my past now.

Without me, I think you have to go

further without me.

I don’t deserve you.                                                                                                     

You deserve so much better than me.

I can’t stop this now.

Can I catch you if you fall?

I can’t do, I am broken.

You have to find a new safe port now.

I have to move on from here, though

I don’t know where.

It may not be the way to go

which is the brightest and where the sun shines.

Maybe I have to go into a darkness

 that I don’t Know,again.

I’m afraid. I lost my grip.

I love you so it hurts.

I can’t take you further into my inner soul

And heart.

You have to save yourself.

I don’t know if I’m going back.

Time will show..

I know I can’t demand that you wait for me.

I ask you to go, I go.  Our roads

separate here.

Maybe my heart tried to tell me something.

I chose not to listen, but it has been completely

fantastic.

Now I have to find the magic in my life again.

I can’t let you join in there.

You deserve better than me.

I’m afraid. I’m not brave.

I love you.

-Orkidedatter-

-trust-

(English text after the Norwegian text).

Poem Norwegian blogger trust orkidedatterart

Hun kommer aldri til å stole på deg.

Det er ikke din skyld.

Hun kan ha tiltro til folk utenfor min komfortsone.

Hun mestrer ikke å ha tro på noen i nære relasjoner.

Hun har blitt for mye brukt og såret.

Det er så vondt, utrolig vondt.

Vis henne din nåde.

Kanskje en sommerfugl ikke skal være i bur.

En sommerfugl skal fly hvorhen den vil.

Hun vil ikke være om du tenker på å dra.

Hun vil ikke bli jukset med.

Hun vil ikke bli jugd for.

Hun kan ikke stole på deg.

Du er det vakreste mennesket hun vet om.

Det gjør så vondt.

Å føle på sorgen i sitt hjerte over noe hun har.

Hun har noe verdifult som ingen andre har.

Du hjelper henne å holde hodet over vannet.

Når dagen gryr klarer hun ikke å elske deg.

Om natten er hun bare din.

Da lever hun.

For hvert pust det svir i hele henne.

Hun finner ikke fred.

Hun håper ikke hun mister dine avtrykk som du etterlater deg.

Hun trenger deg ved sin side.

Men hun kan ikke stole på deg.

Hun får det ikke til.

Alt er vondt og det er ikke din feil.

Hun kan ikke føle din hjerterytme.

Du tar alltid pusten fra henne.

Hun er trist.

Det er ikke noe du kan gjøre.

Deres flamme vare ikke evig alikevel.

Det er som hun blekner.

Men hun kan ikke leve uten deg heller.

Hun dør innvendig når hun tenker på deg.

Alltid en liten del av henne er knyttet alltid med et lite stykke av deg.

Hjerteknusende, hver side opp og ned.

Alle arrene du legger igjen i hennes hjerte.

Innvendig blomstrer hun som et spøkelse.

Du knuser hjertet hennes og hun har ingen svar.

Tårene er hennes ord som ikke hennes munn kan fortelle.

Mennesker glemmer aldri hvordan du fikk dem til å føle seg.

Det er ikke din skyld.

Den jenta er et rot.

-Orkidedatter-

//

-TRUST-

She will never trust you.

It’s not your fault.

She can trust people outside her comfort zone.

She don’t master having faith in someone in close relationships.

She has been overused and wounded.

It’s hurt so bad, incredibly painful.

Show her your grace.

Maybe a butterfly should not be in cages.

A butterfly will fly wherever it wants.

She don’t want to be if you are thinking about leaving.

She will not be cheated with.

She do not want to be lied to.

She can’t trust you.

You are the most beautiful person she know.

It hurts so bad.

To feel the grief in her heart over something she has.

She has something valuable that no one else has.

You help her keep her head above the water.

When the day comes, she can’t love you.

At night her are just yours.

Then she feels alive.

For every breath it stings all over her.

She can’t find peace.

She hope she do not lose your imprints that you leave behind.

She need you by her side.

But she can’t trust you.

She just can’t make it.

Everything is hurting and it is not your fault.

She can’t feel your heartbeat.

You always take her breath away.

She is broken.

There is nothing you can do.

Their flame didn’t last forever anyway.

It’s like her fading.

But she can’t live without you either.

She die inside when she think of you.

She try to get you out of her mind.

Ever little part of her is soulved with ever little peace of you.

Heartbreaking, each side up and down.

All the scars you leave in her heart.

Inside, she bloom like a ghost.

You break her heart and she has no answer.

Tears are her words that her mouth can’t tell.

People never forget how you made them feel.

It’s not your fault.

That girl is a mess.

-Orkidedatter-

My inspiration today…

(This post is only in English)

I am at my cabin on Easter holiday, and it is lovely weather.

Bring the dogs out for a walk down the river is like cleaning my soul.

To listen to the water that trickles and look at the clear ice water where the snow has melted makes me grateful to be able to experience just that.

The sun warms and I can glimpse the autumn’s old foliage that protrudes under the snow.

I play with one of my dogs and all the peace. The only thing that breaks the silence is the bird whites from the little birds in the trees and the great white majestic swans in the water.

The water sparcles in the sun from the opening in the ice and it is as if nature is talking to me. The water tells a story that comes to life in my mind.

I go back to my cabin. Produces pen and paper and puts me in the sofa corner and feels inspired to write s poem or write a short story or actually an erotic short story on this Saturday night.

I let the pen play over the paper …

I wish you all out there a wonderful Saturday, maybe it is Sunday where you live🦋

Faith❤️

-Orkidedatter-

Her spirit

(English text after the Norwegian text).

Hun hører deg roper om natten og stemmen

din er fylt av sorg.

Hennes gardin blafrer og hun kan føle

din pust.

Hun tar seg til hjertet som dunker

som trommer, og hun kan ikke

stå stille.

Hennes ånd danser i flammer sammen med

demoner og alver

i nattens himmel.

Hun følger deg dit du drar.

Hun trenger deg, og beundrer deg, ta

henne med.

Hun er din.

Hun har ingenting å vær redd for.

Du er ikke farlig.

Mørkets fyrste kommer nærmere med sin

voldelige tunge.

Du roper på henne.

Hun fortsetter å danse rundt i ring.

Vinden tar tak i hennes sjel, og du griper hennes

hjerte.

Hennes ånd stopper et lite øyeblikk.

Trenger hjelp av lysets godhet.

Værner om sin frihet, men hun klarer

ikke motstå din skjønnhet.

Ditt giftige hjerte er som en slange

som snor seg rundt henne

og hun får ikke puste.

Vær så snill, gjør ende på hennes smerte.

Du ler og kaster av deg din skygge.

I flammene du vokser deg stor og mektig.

Hun er fortapt.

Hun er din.

Ånd og sjel,

tro og kjemp,

lev og dø.

-Orkidedatter-

//

Her spirit:

She hears you shouts at night and

Your voice is filled with grief.

Her curtain fluttering and

she can feel

your breath.

She lift her heand to her heart,

And it`s like drums

 and she can’t

stand still.

Her spirit dances in flames

along with

demons and elves

in the night sky.

She follows you wherever you go.

She needs you and admires you, take

her with you.

She’s yours.

She has nothing to be afraid of.

You’re not dangerous.

The «Dark prince» comes closer with his

violent tongue.

You call her.

She continues to dance around in a ring.

The wind grabs her soul

 and you grab herheart.

Her spirit stops for a moment.

Need help from the goodness of light.

She worden for her freedom,

 but she can`t resistyour beauty.

Your poisonous heart is like a snake

who wrapped around her

and she can’t breathe.

Please, put an end to her pain.

You laugh and throw off your shadow.

In the flames you grow large and powerful.

She’s lost.

She’s yours.

Spirit and soul,

believe and fight,

live and die.

-Orkidedatter-

A brush stroke

(English text after Norwegian text…)

En bit av meg mental health psykisk helse bli frisk igjen Norwegian art Norwegian blogger blogger livsmestring male maling colour Norwegian blogger et penselstrøk orkidedatterart

Et penselstrøk

For hver gang hun tar penselen opp og ser på fargene som ligger foran henne, vil hennes hjerte synge en glad sang.

Når hun bestemmer seg for hvilken farge hun skal ha på sitt penselstrøk vil hennes sjel juble.

I det hun lar pensel og maling bli ett, skriker hennes følelser av smerte, og det ene penselstrøket minner henne på hva som var.

Hun kan ha lyse og glade farger, men allikevel kastes det en skygge over dem.

Hun kan velge triste og mørke farger og allikevel kastes en skygge over dem så de blir enda mørkere.

Hun kan bruke penselen fort med bestemte strøk. Eller bruke penselen forsiktig med lette bevegelser.

For hvert penselstrøk er det en følelse.

Jo mer hun maler, jo mer kommer «hun» frem i fargenes spill. Hennes innerste speiler seg i hva som males foran henne.

Hun trekker pusten skjelvende og holder opp det hun maler foran seg. I et lite øyeblikk, et glimt av spøkelsene og et lite glimt av smerte, kan hun se noe forandrer seg.

Hun henger opp det hun har malt opp på veggen. Tar noen steg tilbake og med beundring i blikket hun ser skyggene blir mindre og fargene kommer klarere frem.

Kan hun mestre å gi slipp.

Kan hun farge over det som var med nye farger.

Kan mørke bli lyst igjen.

Hvilke farger vil hun male på sine skjøre vinger som skal lære seg å fly?

Hun tørker bort noen tårer, tårer som faller fra dypet i hennes hjerte og som hun dekker sin sjel med…

-Orkidedatter-

//

A brush stroke

For every time she picks up the brush and looks at the colors in front of her, her heart will sing a happy song.

When she decides what color she should wear on her coat, her soul will rejoice.

As she lets brush and paint become one, her feelings of pain scream, and one brush stroke reminds her of what was.

She can have bright and happy colors, but still a shadow is thrown over them.

She can choose sad and dark colors and yet a shadow is thrown over them so they become even darker.

She can use the brush quickly with specific coats. Or use the brush gently with light movements.

For each brush stroke there is a feeling.

The more she paints, the more «she» appears in the games of color. Her innermost is reflected in what is painted in front of her.

She shakes her breath trembling and holds up what she paints in front of her. In a moment, a glimpse of the ghosts and a little glimpse of pain, she can see something changing.

She hangs up what she has painted on the wall. Take a few steps back and with admiration in the eye she sees the shadows getting smaller and the colors became clearer.

Can she master to let go…

Can she color over what was with new colors…

Can darkness brighten again…

What colors will she paint on her fragile wings that will learn to fly?

She wipes away some tears, tears falling from the depths of her heart and covering her soul with …

-Orkidedatter-

Meditation

Livsmestring psykisk helse meditasjon orkidedatterart  norwegian blogger

Under meditasjon har jeg lært meg aksept. Å lære det som er- når det er.

Det har tatt meg tid, men for meg er det en nøkkel til å godta meg og mine tanker og følelser.

Trene på å være bevisst oppmerksom. Trene mine sanser og tankemønstre.

Jeg tror det er flere som kjører oss fast i et tankemønster og dette blir en vond spiral. Jeg har det, men nå går det bedre.

Dette er ikke bare å skru av en knapp, fordi jeg har ingen slik knapp på min kropp.

Jeg øver på å ha kontakt med meg selv, og ikke sitte å se på lenger i mitt eget liv. Med dette mener jeg at det er bare jeg som kan endre hvordan jeg vil ha det. Med hjelp av ulike metoder mestrer jeg dette.

Jeg hadde bare ønsket at jeg kunne dette for lenge siden.

Meditasjon var et ord jeg bare hadde hørt og det samme var det med mindfulness.

Når jeg begynte for noen år siden å bli nysgjerrig på dette og få føle dette på min egen kropp, forstod jeg verdien av det.

Å være oppmerksom på det som skjer inni meg selv, observere mine tanker og følelser.

Tro.

-Orkidedatter-

//

Meditation

During meditation I have learned acceptance. To learn what is when it is.

It has taken me time, but for me it’s a key to accepting me and my thoughts and feelings.

Exercise to be consciously aware. Exercise my senses and thought patterns.

I think there are several who drive us into a thought pattern and this becomes a bad spiral. I got it, but now it’s better.

This is not just turning off a button because I have no such button on my body.

I practice to have contact with myself and not to look any further in my own life. By this I mean that it is only me who can chang…

I had just wished I could do this long ago.

Meditation was a word I had only heard, and so was mindfulness.

When I began to be curious about this a few years ago and feel this on my own body, I understood the value of it.

To be aware of what is happening inside myself, observe my thoughts and feelings.

Faith.

-Orkidedatter-