(English text after the Norwegian).

Jeg tok fatt i telefonen og knipset noen bilder av morgenhimmelen der jeg bor idag tidlig. Vakker og full av stemning setter min kreativitet igang med å jobbe.

Hjernen min beveger seg forsiktig inn i ei novelle jeg skriver på. Denne gangen er det ikke en erotisk novelle, som jeg har skrevet mange av. Denne gangen en helt vanlig, koselig novelle med kjærlighet…eller…?

I takt med fargespillet på himmelen forvandler tankespinnet jeg har i hodet mitt til noe som blir mer håndterlig. Det begynner med mørke skygger og ofte trer ulike karakterer frem fra mørket som får sitt eget navn og blir en karakter i det jeg skriver.

Denne gangen trer en skjønn og vakker mann frem, med kornfarget hår og blåe øyne som er farlig forføreriske. Han må jeg bli bedre kjent med og prøver å finne ut av hva han gjør, hvem han er og hvordan er han egentlig, og det viktigste: hvordan skal han få plass i min novelle…

Akkurat når solen brøyter seg frem og alle fargene på himmelvelven forsvinner står både historien og mannen som kom frem tydeligere i mitt hodet.

Jeg finner frem blyant og papir. Noen ganger syns jeg det er herlig befriende å skrive på gamle måten. Av og til blir det også mere ekte for meg.

Ønsker dere alle der ute en gledelig dag, gjør den like god som du er🦋

-Orkidedatter-

//

Morning mood = creativity.

I took the phone and snapped some pictures of the morning sky where I live early in the morning. Beautiful and full of atmosphere puts my creativity into work.

My brain gently moves into a short story I am writing on. This time it is not an erotic short story that I have written many of. This time a very ordinary, nice story with love …or…?

In line with the color play in the sky, the mindset I have in my head transforms into something that becomes more manageable. It begins with dark shadows and often different characters emerge from the dark that get their own name and become a character in what I write.

This time, a beautiful and beautiful man emerges, with grain-colored hair and blue eyes that are dangerously seductive. He must be better acquainted with and try to figure out what he is doing, who he is and how is he really, and most importantly: how should he fit in my short story …

Just as the sun sets and all the colors of the sky disappear, both the story and the man who appeared more clearly in my head stand.

I find out pencil and paper. Sometimes I think it is wonderfully liberating to write in the old way. Sometimes it also becomes more real to me.

I wish everyone out there a happy day, make it as good as you are.

-Orkidedatter-