(English text after Norwegian).

Vilja setter i fra seg bagasjen på gulvet, fomler etter lysbryteren og det blir ikke noe lys. Hun er alltid beredt og tar frem lommelykten. Hun skimter et bord med en duk med røde og hvite firkanter på. To stearinlys står oppå bordet og hun tenner de med fyrstikkene hun har i lomma. En liten komfyr skiller stue og kjøkken. En turkis sofa, TV og en svart vedovn på brune fliser treffer hennes øyne. Det henger ei klokke over stolen som står ved siden av sofaen, og et naturbilde henger over sofaen. Et lite vindu over en liten kjøkkenbenk.

Det er kaldt, så hun beholder jakken på. I ovnen er det klart for å fyre opp. Avispapir og ved er lagt inn og hun sender en varm tanke til den som har gjort det. Hun kjenner gåsehuden bre seg over kroppen hennes, flammen knitrer imot henne og griper tak i vedkubbene. Snart kan hun kjenne det varmer. Hun blir oppslukt av flammene der hun lar seg begeistre av de gule, oransje og rødlige fargene inni dem. Hun føler på følelser og sorterer noen tanker der hun sitter i lotusstilling foran ovnen. Hun lukker ovnsdøra og kommer tilbake til den mørke virkeligheten. Hun må ha lys. Hun tenner noen flere stearinlys og kubbelys og de lyser opp et par dører. Hun lukker opp den ene og det er soverommet, og den andre døra fører henne inn på badet. Hun setter bagasjen sin inn på soverommet, men tar med seg boka og sine skrivesaker ut igjen til stua. Hun forstår at hun ikke får lest eller skrevet noe i bare skimtet fra lysene, så hun sender en melding til sin venninne. Hun får nummeret til Even, han er vaktmester.

Hun ringer han og presenterer seg, og forteller om lyset som ikke virker i hytta. Even humrer med sin dype og mandige stemme. Vilja oppdager plutselig at hun snakker som en foss om bok og skriverier, og han er sikkert ikke interessert i å høre om det. Han sier at det er et skur ned mot skogkanten bak hytta. Inni skuret er det et sikringsskap som hun må sjekke ut. Det er sikkert noen sikringer som har sluttet å virke. Hun merket hun falt litt sammen og ble veldig usikker. Mente han at hu skulle kravle seg ut i all snøen som ikke var måkt ned til skuret, alene? «Du klarer det», sier stemmen i andre enden. Hun svelger hardt og skjelvende. Hun er glad i mørket, men ikke å måtte streve seg ut på denne måten. Hun tenker at hun burde ha leid seg en hytte ved sjøen i stedet for, men hun hadde tro på at skogsluften og naturen her skulle gi henne ny energi og bli bedre i hjertet sitt. De sier farvel og legger på. Hun føler plutselig at hytta er så tom og litt skummel…

Fortsettelse følger…

-Orkidedatter-

Follow me on instagram https://www.instagram.com/orkidedatter/ maybe you better get to know me …

//

Viljas glowing heart. Chapter 1.