Meditation

april 10, 2019.Lesetiden er 3 minutter.

Livsmestring psykisk helse meditasjon orkidedatterart norwegian blogger

Under meditasjon har jeg lært meg aksept. Å lære det som er- når det er.

Det har tatt meg tid, men for meg er det en nøkkel til å godta meg og mine tanker og følelser.

Trene på å være bevisst oppmerksom. Trene mine sanser og tankemønstre.

Jeg tror det er flere som kjører oss fast i et tankemønster og dette blir en vond spiral. Jeg har det, men nå går det bedre.

Dette er ikke bare å skru av en knapp, fordi jeg har ingen slik knapp på min kropp.

Jeg øver på å ha kontakt med meg selv, og ikke sitte å se på lenger i mitt eget liv. Med dette mener jeg at det er bare jeg som kan endre hvordan jeg vil ha det. Med hjelp av ulike metoder mestrer jeg dette.

Jeg hadde bare ønsket at jeg kunne dette for lenge siden.

Meditasjon var et ord jeg bare hadde hørt og det samme var det med mindfulness.

Når jeg begynte for noen år siden å bli nysgjerrig på dette og få føle dette på min egen kropp, forstod jeg verdien av det.

Å være oppmerksom på det som skjer inni meg selv, observere mine tanker og følelser.

Tro.

-Orkidedatter-

Meditation

During meditation I have learned acceptance. To learn what is when it is.

It has taken me time, but for me it’s a key to accepting me and my thoughts and feelings.

Exercise to be consciously aware. Exercise my senses and thought patterns.

I think there are several who drive us into a thought pattern and this becomes a bad spiral. I got it, but now it’s better.

This is not just turning off a button because I have no such button on my body.

I practice to have contact with myself and not to look any further in my own life. By this I mean that it is only me who can chang…

I had just wished I could do this long ago.

Meditation was a word I had only heard, and so was mindfulness.

When I began to be curious about this a few years ago and feel this on my own body, I understood the value of it.

To be aware of what is happening inside myself, observe my thoughts and feelings.

Faith.

-Orkidedatter-

Mindfulness

mars 30, 2019.Lesetiden er 5 minutter.

(English text after Norwegian text).

Mindfulness yoga psykisk helse mental health livskvalitet livsmestring norwegian blogger

Jeg har trent på Mindfulness en stund nå. Det tok meg tid å forstå og lære. Jeg har litt dårlig tolmodighet og ønsker at ting skal skje igår, om du skjønner.

Etter at jeg har blitt syk og ikke hadde det noe godt med meg selv ble jeg nødt til å gjøre noe. Jeg har alltid vært interessert i annerledes treningsformer og det åndelige i oss mennesker.

Det er ikke så annerledes nå og heldigvis mere anerkjent.

Uansett, jeg ble med på kurs både i yoga og mindfulness. Dette gikk ut på den praktiske delen og lite forklaring på hvorfor. Jeg savnet dette. Altså en dypere innsikt.

Når jeg skaffet meg denne har det gått lettere for meg.

Det jeg begynte med var grunnholdningene i Mindfulness:

vennlighet- ovenfor det jeg opplever, kritiske tanker, kroppsfornemmelser.
åpenhet- for det jeg har opplevd, tilstede med alt som dukker opp i oss selv.
nybegynnersinn- å oppleve det jeg sanser som om det var første gang.
tålmodighet- overfor meg selv og tanker, sammenligninger, følelser, sanser.
utholdenhet- anerkjenne hvordan det er akkurat nå uten å «flykte «.
mot- til å være bevisst i kontakt med det jeg opplever og konfrontasjoner av. sider ved meg selv som kanskje ikke jeg visste jeg hadde og som jeg unngår.

Jeg fant dette veldig utfordrende og tenkte «mørkt» med engang, men jeg gir ikke opp og ga det en sjangse. Jeg er dypt takknemlig for det.

Jeg har fått det mye bedre med meg selv psykisk, lytte og vende oppmerksomheten innover i meg selv, og blitt mye bedre på å stoppe opp i hverdagen, puste og sanse og skyve de mørke tankene vekk.

Hvordan: jeg ønsker tankene mine velkommen som om de skal være gjester i mitt hus hos meg. Tar de vennlig imot og når det er på tide å gå, sier jeg hyggelig farvel og lukker døra.

Det krever at du er god på å visualisere.

-Orkidedatter-

Mindfulness

I’ve been training at Mindfulness for a while now. It took me time to understand and learn. I have a little bit of patience and want things to happen yesterday, if you understand.

After getting sick and not having any good with myself, I had to do something. I have always been interested in other and different types of training and the spiritual in us humans.

It’s not that different now and fortunately more recognized.

Anyway, I attended courses in both yoga and mindfulness. This went into the practical part and little explanation of why. I missed this. So a deeper insight.

When I got this, it’s been easier for me.

What I started with was the basics of Mindfulness:

Kindness – above what I am experiencing, critical thoughts, body sensations.
Openness – for what I have experienced, present with everything appearing in ourselves.
beginner’s experience of what I sense as if it were the first time.
patience – to myself and thoughts, comparisons, feelings, senses.
perseverance – recognize how it is right now without «fleeing.»
opposed to being conscious in contact with what I experience and confronting. pages of myself that maybe I didn’t know I had and which I avoid.

I found this very challenging and thought «dark» at once, but I don’t give up and gave it a chance. I am deeply grateful for that.

I have been getting much better with myself mentally, listening and turning my attention in myself, and becoming much better at stopping everyday, breathing and sensing and pushing away the dark thoughts.

How: I want to welcome my thoughts as if they are guests in my house with me. Taking them kindly and when it’s time to go, I say goodbye and close the door.

It requires you to be good at visualizing.

-Orkidedatter-

I am me

mars 28, 2019.Lesetiden er 6 minutter.

(English text after the Norwegian text)

Jeg er meg

Før du dømmer meg må du lytte.

Men du snakker til meg som jeg var et barn.

Vet du at det provoserer meg.

Men du vil ikke vite hvorfor.

Fordi du kan ikke forestille deg hva du kommer til å måtte lytte til.

Jeg er voksen. Jeg har levd lenge.

Jeg har kjempet meg igjennom livets harde skole.

Jeg har kjempet meg til hit jeg er idag.

Jeg kjempet meg igjennom erfaringer du ikke vet noe om.

Hei du, ikke snakk til meg som jeg ikke har vært ute i livet eller levd en stund.

Vettu, at ALLE har sitt liv. Alle har levd sitt liv, og alle har en historie.

Til og med du, som ikke virker å ha den minste respekt for andre. Eller være litt ydmyk.

Ikke snakk til meg som jeg var et barn som ikke kan noe.

Men, du skal ikke undervurdere barn…

Jeg føler mitt hjerte og min sjel vrir seg i smerte, men jeg kan takle det.

Det er andre mennesker jeg tenker på som kanskje ikke gjør det, som jeg vet du snakker med.

Kanskje er du redd?

Kanskje er du for stolt?

Kanskje er du usikker?

Kanskje det er en grunn?

Allikevel trigger dette meg, men jeg viser det ikke, men jeg kjenner grunnen.

Jeg smiler tappert og tar med mitt hjerte og min sjel hjem som trenger omsorg.

Jeg kan gå ut i skogen fordi jeg får lyst til å rope.

Jeg velger heller å meditere.

Jeg blir lei meg.

Hvor har det blitt av høfligheten og den gode gamle folkeskikken?

For meg, uansett, hvem jeg møter, møter jeg er menneske.

Et menneske jeg ikke kjenner, et menneske jeg ikke vet noe om og et menneske jeg ikke har noen grunn til å dømme, fordi det er et medmenneske.

Men, dessverre, jeg vil alltid være hun jenta som er rar og annerledes.

Jeg vil alltid være hun datteren til de foreldrene som også er litt annerledes.

Jeg vil alltid være hun som kommer fra er hjem med fyll og bråk og vold i hjemmet og……

Jeg vil alltid være «noe» fra min fortid.

Det går aldri over.

Jeg må alltid leve med hvem jeg er og hvor jeg kommer i fra.

Men, jeg er meg, og vil alltid være hun som ikke er som alle andre.

Idag, tørr jeg å si at det er jeg stolt av, men jeg vet at det fortsatt er en lang vei å gå.

-Orkidedatter-

I am me...

Before you judge me, you must listen.

But you talk to me as I was a child.

You know it provokes me.

But you don’t want to know why.

Because you can’t imagine what you’re going to have to listen to.

I’m an adult.

I’ve lived long.

I have fought my way through life’s «hard school».

I have fought myself to be here today.

I struggled through experiences you don’t know anything about.

Hey you, don’t talk to me as I haven’t been in life or lived for a while.

You know, that ALL has their lives.

Everyone has lived their lives and everyone has a story.

Even you, who do not seem to have the least respect for others.

Or be a little humble.

Don’t talk to me as I was a child who can’t do anything.

But, you should not underestimate children.

I feel my heart and my soul twist in pain, but I can cope with it.

There are other people I think of that may not, as I know you are talking to.

Maybe you’re scared?

Maybe you’re too proud?

Maybe you’re unsure?

Maybe there’s a reason?

Anyway, this triggers me, but I don’t show it, but I know the reason.

I smile bravely and bring my heart and soul home and it needs care.

I can go out into the woods because I want to shout.

I rather choose to meditate.

I am getting sad.

Where has it become of courtesy and good old common decency?

For me, no matter who I meet, I meet a human being.

A human being I do not know, a human being I do not know anything about and a human being I have no reason to judge, because it is a fellow human.

But, unfortunately, I always want to be the girl who is weird and different.

I always want to be the daughter of those parents who are also slightly different.

I will always be the one who comes from a home with fill and trouble and domestic violence and ……

I will always be «something» from my past.

It never goes away.

I must always live with who I am and where I come from.

But, I am, and will always be she who is not like everyone else.

Today, I dare say that I’m proud of it, but I know it’s still a long way to go.

-Orkidedatter-

I will always remember you like this.

mars 15, 2019.Lesetiden er 10 minutter.

(English text after Norwegian text)

Du og jeg i solnedgang som brenner i mine øyne og hud. Vi ser på hverandre og jeg føler meg som et bål. Jeg er i full fyr og jeg gløder. Jeg ser i dine øyne at du er betatt, at du elsker meg og er begravet i min sjel. Akkurat -her og nå-. Du klarer alltid å finne det gode i meg. Det er så mye jeg skulle ha sagt.

Jeg vil alltid huske deg I will always remember you du og jeg you and me lovers kjærester Norwegian blogger lovers in Norway

Solen er på vei ned, jeg er på vei opp. Du og jeg sammen skal bestige fjell i natt. Du får meg alltid til å smile og føle meg elsket og bra. Jeg trodde aldri jeg skulle føle igjen. Det er vanskelig å finne de rette ordene til deg fordi du fortjener bare det beste. Jeg har gitt deg mitt hjerte, du fanget min sjel og sammen er vi fyrverkeri. Jeg vil alltid huske deg slik.

Når du tar på meg kjenner jeg det brenner i mitt innerste meg og hjertet mitt står i brann. Allikevel gjør det vondt. Er jeg god nok for deg? Solen går ned og mørket kommer snikende frem. Jeg hutrer, men jeg er glad i mørket. Jeg føler meg best da. Du tenner en gnist i meg som får mørket til å bli noe av det vakreste jeg vet om. Det er så mye jeg skulle ha sagt.

Du og jeg i natt smelter sammen som to vanndråper som passer sammen i hverandre, samtidig så forskjellige med ulike farger vi farger hverandre og verden vi lever i. Håper jeg alltid husker oss slik.

Du vet alltid hva som er best for meg, og jeg følger deg hvor som helst. Allikevel gjør det vondt. Er jeg god nok for deg? Du fortjener bare det beste, og er det meg? Du trenger noe mer til jeg finner meg selv igjen. Det er vanskelig, og i mine dårlige tider frykter jeg meg selv.

Når jeg har det bra-farger jeg mine skjøre vinger og sprer de utover og «flyr». Jeg er i min dypeste sjel og inn i mitt innerste meg og fyller meg opp i mitt hjertet med kjærlighet. Jeg dykker langt ned for å finne «diamanten» i meg. Det er så mye jeg skulle sagt.

Jeg mister kontrollen, jeg vet jeg er et rot, jeg kjemper og jeg vet ikke om jeg vinner? Jeg trenger tid, men det er ikke vanskelig å elske deg. Jeg er trygg hos deg, og du finner alltid kjærligheten i meg. Det er så mye jeg skulle sagt, men jeg finner ikke de riktige ordene.

Solen går ned. Du legger dine armer rundt meg og legger meg forsiktig ned. Kysser meg fjærlett på munnen og nedover halsen. Mitt hjerte dunker og brer sin flamme rundt i hele meg. Jeg står i brann, må ha deg, du fanger meg og brer din trygghet og kjærlighet rundt meg. Jeg hikster og du klemmer meg varsomt. med ømhet du kjærtegner hele meg. Jeg håper det ikke er en drøm. Jeg vil alltid huske deg slik. Det er så mye jeg skulle sagt, men jeg finner ikke de riktige ordene.

Jeg er redd for å miste deg fordi jeg elsker deg. Allikevel gjør det vondt. Jeg har åpnet mitt hjerte og sluppet deg inn. La oss stoppe verden, la oss elske til evig tid. Du får meg til å føle meg levende, alt er ekte -du er alt jeg trenger-

Mine skjøre vinger lærer å fly igjen og jeg har så mye jeg skulle sagt, men jeg finner ikke de riktige ordene. Jeg vil alltid huske deg slik. I solnedgangen, i natt og jeg vil ikke miste deg. Jeg velger å åpne opp mine vinger å gi meg fult og hen til deg. La oss «fly» sammen. Vi brer rundt oss med kjærlighet, smelter sammen og vi er ett.

Jeg vil alltid huske deg slik.

-Orkidèdatter-

I will always remember you like this.

You and I at sunset who burn in my eyes and skin. We look at each other and I feel like a bonfire. I’m in the full guy and I glow. I see in your eyes that you are captivated, that you love me and are buried in my soul. Just here and now. You can always find the good in me. There is so much I should have said.

The sun is coming down, I’m on my way up. You and I will climb mountains tonight. You always make me smile and feel loved and good. I never thought I should feel again. It’s hard to find the right words for you because you just deserve the best. I have given you my heart, you captured my soul and together we are fireworks. I will always remember you that way.

When you touch me, I feel it burns in my heart and my heart is on fire. Anyway, it hurts. Am I good enough for you? The sun goes down and the darkness creeps forward. I hut, but I love the dark. I feel best then. You light a spark in me that makes the darkness become something of the most beautiful I know of. There is so much I should have said.

You and I tonight melt together as two water drops that fit together in each other, at the same time so different with different colors we color each other with and the world we live in. Hope I always remember us that way.

You always know what’s best for me, and I follow you anywhere. Anyway, it hurts. Am I good enough for you? You just deserve the best, and is it me? You need something more until I find myself again. It’s difficult, and in my bad times I fear myself.

When I feel good, I color my fragile wings and spread them out and fly. I am in my deepest soul and into my innermost mind and fill myself up in my heart with love. I dive far down to find the «diamond» in me. There is so much I should say.

I lose control, I know I’m a mess, I’m fighting and I don’t know if I win? I need time, but it’s not hard to love. I’m safe with you, and you always find the love in me. There is so much I should say, but I can’t find the right words.

The sun goes down. You put your arms around me and put me down gently. Kisses me featherly on the mouth and down the neck. My heart is pounding and spreading its flame around me. I am on fire, must have you, you catch me and bring your security and love around me. I hiccup and you hug me gently. with tenderness you caress all over me. I hope it’s not a dream. I will always remember you that way. There is so much I should say, but I can’t find the right words.

I’m afraid of losing you because I love you. Anyway, it hurts. I have opened my heart and let you in. Let’s stop the world, let’s love forever. You make me feel alive, everything is real – you’re all I need –

My fragile wings learn to fly again and I have so much to say, but I can’t find the right words. I will always remember you that way. In the sunset, tonight and I will not lose you. I choose to open up my wings to give myself fullness and to you. Let’s fly together. We are around us with love, melting together and we are one.

I will always remember you that way.

-Orkidèdatter-

My broken heart…

februar 15, 2019.Lesetiden er 5 minutter.

I`m so incredibly appreciated by all my followers and readers out there in every corner of the world. I am so grateful and can’t thank you enough. I posted this post a few days ago and I got lovely respons, and I want to share this in English. This is written from the depths of my soul and from my heart.

Having experienced and experienced a trip to the «Abyss» that I call it – and still working my way up to be as healthy as I can, many thoughts and feelings have been through my heart and my head. Someone I can pass on, others I have to learn to live with.

I have often thought of this with mental health and fear in the soul and emotional breakdown. In relation to this with physical pain, such as: a bone fracture. If I could choose, the choice would not have been so difficult, I would have chosen a bone fracture. Physical pain goes over and the body heals itself, you get well again ….

Why can’t it be that way with the psychic pain? … I can have patience with a physical wound and wait, it’s over. My mental pain has no waiting time. I’ve been waiting long enough, trying to trick my mind, but no. The wounds in the heart are still there and linked with me – emotional thoughts and emotions. A heart full of sorrow because of my time here on earth and what it has given me. Grief over my «luggage» from childhood, adolescence and adulthood. Where my emotional pain in my broken heart evokes anxiety that looks for places of refuge in nooks and crannies inside my body where it can germinate and grow with pace with both depressed and destructive thoughts that bring with it an emotional burst that gets tougher.

I often feel «trapped». «Caught» because I stopped living and do not give myself my own freedom. I have become «blind» and stuck to a «dead end». I live in the «shadow of myself». I deceive myself because my heart is hurting – it’s broken over the years – I just didn’t understand it until now.

Starting with «blank sheets» is not easy, but no one has told me that life is easy, just because someone is more fortunate than others. I must accept the cold reality. There are no more acts or chapters in this life. I go back to the beginning as far as I can. Try to erase or erase parts of my life. It is not possible, but I try to make the bad memories smaller and weaker and that they do not control me. The process is bad, but I do not want the «shadows» from the past …

My «shadows» from the past tell me

-you don’t deserve love-

-you will never be happy again-

-You ruin everything you take in-

-you don’t deserve others to love you-

– this broken heart will forever be there and your pain will be unbearable –

– when you find happiness «the» must be empty

and so it goes on …..

My broken heart, I have begun to push together again. It gets many scars, big scars, but ultimately not open wounds, but it gets me back, but life doesn’t get the same. What is broken is never the same again. It will always have cracks. I can «paint» over so it’s not visible on the outside.

As a butterfly I grow and change and hope I find my true colors in life, a new meaning of quality of life that finds my fragile «wings» and I can «fly» and soon, just soon, be on the right path …

I’ve started to «fly» a little …

-orkidedatter-

Thank you very much to my family, especially my husband and my son❤️