Ghostsouls from the nature

april 3, 2019.Lesetiden er 3 minutter.

(A deer outside my window. Fragile and brave- winterenergy).

(English text after Norwegian text)

Spøkelsessjeler fra naturen

Naturens vakreste sjeler har blitt saget og hugget ned.

Har blitt kjørt over, tråkket på og skyflet vekk av en gravemaskin.

Mange av de vakre trærne har blitt røsket opp ved roten og ristet opp og ned.

Noe er kjørt vekk, men mye ligger igjen.

Trærne er dyttet sammen til pinneved og tilbake ligger det store, mørke og dystre hauger.

Hauger av vakre trær og busker som med sin fargeprakt har falmet.

Det er som en gravhaug.

Det føles som om det ropes av smerte fra trærnes sjeler.

Noen rådyr står ved de mørke haugene.

Der det engang var grønt og saftige knopper som smakte av naturens renhet.

Rådyrene krafser i haugen.

Rundt de skjøre bena til rådyrene spruter det støv og møkk.

Støv som ligger som et spøkelse over det vakre som en gang var.

Ingen nåde i denne verden.

Menneske mot natur.

Kan de vakre tonene fra rislende høstløv farge vårens regndråper igjen.

Det er som knoklene rasler fra støvets innerste kammer.

Skjørt de modige naturens egen stemme visner bort.

De holder seg godt fast.

Jeg kan skimte spøkelsessjeler i fra naturen som smertelig kjemper om evig liv.

Det blir tomt, igjen ligger det bare et spøkelsesaktig landskap som kan gi det mørkeste mørke gåsehud.

-Orkidedatter-

Ghostsouls from the nature

Nature’s most beautiful souls have been sawn and cut down.

Have been driven over, stepped on and shuffled off by an excavator.

Many of the beautiful trees have been swept up by the root and shaken up and down.

Something is gone, but a lot is left.

The trees are pushed together to smithereens and back there are large, dark and gloomy piles.

Piles of beautiful trees and shrubs that have faded with their splendor.

It’s like a burial mound.

It feels like it is shouted by pain from the tree souls.

Some deer stand by the dark piles.

There were once green and succulent buds that tasted of nature’s purity.

The roe deer scramble in the mound.

Around the fragile deer legs, dust and mud splashes.

Dust that lies like a ghost over the beauty that once was.

No grace in this world.

Man against nature.

Can the beautiful tones from rippling autumn leaves color the spring’s raindrops again.

It is like the bones rustling from the inner chamber of the dust.

Fragile the brave nature’s own voice withering away.

They stick well.

I can glimpse ghost souls from nature who painfully struggle for eternal life.

It becomes empty, again it is just a ghostly landscape that can give the darkest dark goose skin.

-Orkidedatter-

Mindfulness

mars 30, 2019.Lesetiden er 5 minutter.

(English text after Norwegian text).

Mindfulness yoga psykisk helse mental health livskvalitet livsmestring norwegian blogger

Jeg har trent på Mindfulness en stund nå. Det tok meg tid å forstå og lære. Jeg har litt dårlig tolmodighet og ønsker at ting skal skje igår, om du skjønner.

Etter at jeg har blitt syk og ikke hadde det noe godt med meg selv ble jeg nødt til å gjøre noe. Jeg har alltid vært interessert i annerledes treningsformer og det åndelige i oss mennesker.

Det er ikke så annerledes nå og heldigvis mere anerkjent.

Uansett, jeg ble med på kurs både i yoga og mindfulness. Dette gikk ut på den praktiske delen og lite forklaring på hvorfor. Jeg savnet dette. Altså en dypere innsikt.

Når jeg skaffet meg denne har det gått lettere for meg.

Det jeg begynte med var grunnholdningene i Mindfulness:

vennlighet- ovenfor det jeg opplever, kritiske tanker, kroppsfornemmelser.
åpenhet- for det jeg har opplevd, tilstede med alt som dukker opp i oss selv.
nybegynnersinn- å oppleve det jeg sanser som om det var første gang.
tålmodighet- overfor meg selv og tanker, sammenligninger, følelser, sanser.
utholdenhet- anerkjenne hvordan det er akkurat nå uten å «flykte «.
mot- til å være bevisst i kontakt med det jeg opplever og konfrontasjoner av. sider ved meg selv som kanskje ikke jeg visste jeg hadde og som jeg unngår.

Jeg fant dette veldig utfordrende og tenkte «mørkt» med engang, men jeg gir ikke opp og ga det en sjangse. Jeg er dypt takknemlig for det.

Jeg har fått det mye bedre med meg selv psykisk, lytte og vende oppmerksomheten innover i meg selv, og blitt mye bedre på å stoppe opp i hverdagen, puste og sanse og skyve de mørke tankene vekk.

Hvordan: jeg ønsker tankene mine velkommen som om de skal være gjester i mitt hus hos meg. Tar de vennlig imot og når det er på tide å gå, sier jeg hyggelig farvel og lukker døra.

Det krever at du er god på å visualisere.

-Orkidedatter-

Mindfulness

I’ve been training at Mindfulness for a while now. It took me time to understand and learn. I have a little bit of patience and want things to happen yesterday, if you understand.

After getting sick and not having any good with myself, I had to do something. I have always been interested in other and different types of training and the spiritual in us humans.

It’s not that different now and fortunately more recognized.

Anyway, I attended courses in both yoga and mindfulness. This went into the practical part and little explanation of why. I missed this. So a deeper insight.

When I got this, it’s been easier for me.

What I started with was the basics of Mindfulness:

Kindness – above what I am experiencing, critical thoughts, body sensations.
Openness – for what I have experienced, present with everything appearing in ourselves.
beginner’s experience of what I sense as if it were the first time.
patience – to myself and thoughts, comparisons, feelings, senses.
perseverance – recognize how it is right now without «fleeing.»
opposed to being conscious in contact with what I experience and confronting. pages of myself that maybe I didn’t know I had and which I avoid.

I found this very challenging and thought «dark» at once, but I don’t give up and gave it a chance. I am deeply grateful for that.

I have been getting much better with myself mentally, listening and turning my attention in myself, and becoming much better at stopping everyday, breathing and sensing and pushing away the dark thoughts.

How: I want to welcome my thoughts as if they are guests in my house with me. Taking them kindly and when it’s time to go, I say goodbye and close the door.

It requires you to be good at visualizing.

-Orkidedatter-

A morning visitor

mars 27, 2019.Lesetiden er 3 minutter.

Morgenfugl

Jeg liker å stå opp litt før dagen begynner. Jeg må ha litt tid for meg selv sammen med en god kopp kaffe.

Jeg sitter alltid ved vinduet og idag så jeg solen stige opp over åsen og tretoppene og fuglene fløy i takt med solens stråler.

Jeg føler meg bra og tenker at idag tar jeg turen ut til mitt «happy place». Der gir meg inspirasjon og jeg kan meditere om jeg vil.

Plutselig så jeg en skygge i øyekroken, og der kom denne flotte og stolte skapningen ruslende.

I Norge heter denne fuglen «fasan».

Jeg grep min telefon og knipset et par bilder, dessverre ikke den beste kvalitet, men jeg håper du ser det vakre i denne fuglen allikevel.

Jeg tror denne fuglen heter «pheasant», på engelsk, men jeg er ikke sikker. Fint om noen kommenterer i kommentarfeltet om denne fuglen har et annet navn på engelsk.

Det var et koselig besøk på morgenen.

Jeg takker naturen for opplevelsen.

Ønsker alle dere vakre lesere der ute en fortryllende onsdag.

-Orkidedatter-

A morning visitor…

I like to get up a bit before the day begins. I have to have some time for myself along with a good cup of coffee.

I always sit by the window and today I saw the sun rise over the hill and the tree tops and the birds flew in line with the sun’s rays.

I feel good and think that today I go out to my «happy place». It gives me inspiration and I can meditate if I want to.

Suddenly I saw a shadow in the corner of my eye, and there came this beautiful and proud creature strangely.

In Norway, this bird is called the «fasan»

I grabbed my phone and snapped a few pictures, unfortunately not the best quality, but I hope you see the beauty of this bird anyway.

I think this bird is called «pheasant», in English, but I’m not sure.

I am very grateful if anyone comments in the comment field if this bird has another name in English.

It was a beautiful visit in the morning.

Thank you nature.

Wish all you lovely readers out there an enchanting wednesday.

-Orkidedatter-

Meditation – mindfulness

mars 1, 2019.Lesetiden er 5 minutter.

(English text after the Norwegian)

En tidlig morgen jeg begynte å tegne og male idag. Solen stod opp og Norge viser seg fra sin beste side når det gjelder vinterværet her jeg bor. Jeg føler for å ta noe yoga og meditasjon ute, og pakker sammen og drar.

Jeg mediterer av og til og bruker ulike meditasjonsverktøy som er virkningsfulle for meg. Jeg har prøvd mange ulike meditasjoner og jeg har funnet mine favoritter. Jeg prøver forsatt nye om jeg lærer dette. Jeg må prøve dem noen ganger for å få opplevelsen, for å få igjenn for meditasjonen og ikke minst gi avkall på energi som ikke tjener meg og få ny energi.

Det tok meg litt tid å forstå og lære meditasjon og mindfulness. Å møte sin egen kropp på et dypere nivå var vanskelig for meg. Mange ganger utløste det flashback og det ble veldig tøft.

Etter traumebehandling har jeg blitt bedre, men…

Jeg følte at sjelen min prøvde å fortelle meg noe, men jeg var god på å IKKE lytte. Til en dag jeg leste noe som stod i ei bok. Jeg måtte bare følge hjertet mitt.

Jeg dro på kurs i healing og meditasjon. En verden av det alternative åpnet seg for meg. Jeg finner ikke andre ord enn at min sjel har kommet hjem.

Jeg fikk veiledning og hjelp her som jeg aldri kan få sagt med ord hvor takknemlig jeg er, men jeg tror de vet.

Jeg øver og øver. Jeg famler litt og bruker litt tid. Jeg blir kjent med kroppen min og mitt sinn på en helt annen måte enn hva jeg trodde.

Å være tilstede i akkurat her og nå. Å oppleve øyeblikket av kroppslige fornemmelser, følelser, drifter, impulser og tanker og mer bare ved å vende oppmerksomheten mot dette.

Jeg skal klare det. Jeg skal bli en bedre utgave av meg selv og med hjelp av å finne nøkkelen til aksept må jeg følge denne stien.

Jeg bare vet at dette er veien å gå.

-Orkidedatter-

An early morning I started drawing and painting today. The sun rise and Norway showed up from its best side when it comes to winter weather here I live. I feel like taking some yoga and meditation outside.

Meditation – mindfulness.

I sometimes meditate and use different meditation tools that are effective for me. I’ve tried many different meditations and I’ve found my favorites. I still try new when and if I learn this. I have to try them sometimes to get the experience, to get to know the meditation and to give up energy that doesn’t serve me anymore and get new energy.

It took me some time to understand and learn meditation and mindfulness. Meeting my own body at a deeper level was difficult for me. Many times it triggered flashback and it got really tough.

After trauma treatment I have improved, but …

I felt that my soul was trying to tell me something, but I was good at NOT listening. One day I read something, and I knew – I just had to follow my heart.

I went on a course in healing and meditation. A world of that alternative opened to me. I find no other word but my soul has come home.

I got guidance and help which I can never say with words how grateful I am, but I think they know.

I practice and practice. I grope a little and spend some time. I get to know my body and my mind in a completely different way than I thought.

Being present in -right here and now-. To experience the moment of bodily sensations, feelings, impulses, and thoughts and more just by turning your attention to your heart, soul and deep inside you…

I will make it. I’m going to be a better version of myself and with the help of finding the key to acceptance I have to follow this path.

-I just know this is the way to go. –

-Orkidedatter-

Thank you for reading, and make you a great day…🦋

Morning mood = creativity.

februar 26, 2019.Lesetiden er 4 minutter.

(English text after the Norwegian).

Jeg tok fatt i telefonen og knipset noen bilder av morgenhimmelen der jeg bor idag tidlig. Vakker og full av stemning setter min kreativitet igang med å jobbe.

Hjernen min beveger seg forsiktig inn i ei novelle jeg skriver på. Denne gangen er det ikke en erotisk novelle, som jeg har skrevet mange av. Denne gangen en helt vanlig, koselig novelle med kjærlighet…eller…?

I takt med fargespillet på himmelen forvandler tankespinnet jeg har i hodet mitt til noe som blir mer håndterlig. Det begynner med mørke skygger og ofte trer ulike karakterer frem fra mørket som får sitt eget navn og blir en karakter i det jeg skriver.

Denne gangen trer en skjønn og vakker mann frem, med kornfarget hår og blåe øyne som er farlig forføreriske. Han må jeg bli bedre kjent med og prøver å finne ut av hva han gjør, hvem han er og hvordan er han egentlig, og det viktigste: hvordan skal han få plass i min novelle…

Akkurat når solen brøyter seg frem og alle fargene på himmelvelven forsvinner står både historien og mannen som kom frem tydeligere i mitt hodet.

Jeg finner frem blyant og papir. Noen ganger syns jeg det er herlig befriende å skrive på gamle måten. Av og til blir det også mere ekte for meg.

Ønsker dere alle der ute en gledelig dag, gjør den like god som du er🦋

-Orkidedatter-

Morning mood = creativity.

I took the phone and snapped some pictures of the morning sky where I live early in the morning. Beautiful and full of atmosphere puts my creativity into work.

My brain gently moves into a short story I am writing on. This time it is not an erotic short story that I have written many of. This time a very ordinary, nice story with love …or…?

In line with the color play in the sky, the mindset I have in my head transforms into something that becomes more manageable. It begins with dark shadows and often different characters emerge from the dark that get their own name and become a character in what I write.

This time, a beautiful and beautiful man emerges, with grain-colored hair and blue eyes that are dangerously seductive. He must be better acquainted with and try to figure out what he is doing, who he is and how is he really, and most importantly: how should he fit in my short story …

Just as the sun sets and all the colors of the sky disappear, both the story and the man who appeared more clearly in my head stand.

I find out pencil and paper. Sometimes I think it is wonderfully liberating to write in the old way. Sometimes it also becomes more real to me.

I wish everyone out there a happy day, make it as good as you are.

-Orkidedatter-

The silence of the water.

februar 25, 2019.Lesetiden er 3 minutter.

(English text after Norwegian)

På bildet ser du en av mine favorittplasser like ved der jeg bor.

River in Norway Norwegians lake yoga meditasjon meditation in Norway Norwegian blogger the silence of the water

Lyden av stillhet.

Lyden av fugler som kvitrer.

Lytter jeg nøye hører jeg storfuglene brer sine vakre vinger utover og flyr over vannet til neste stoppested.

Jeg kan høre vannet sildre og lage sin egen «klukke» lyd.

Vannet er tegn på kilde til fornyelse.

En fornyelse som gir meg mot og inspirasjon.

Jeg ser vanndråper i vannskorpa.

De er ulike, som deg og meg, men henger sammen med havets univers.

Vannet er så skinnende full av liv, glinser og glitrer inn i evigheten.

Brått blir jeg fanget av fossens evige drønn, der vannets kraftige styrke treffer det lille tjærnets overflate.

Ringene i vannet der landskapets ansikt har tredd frem viskes ut av skogens vindpust.

Jeg ser opp i bjørketronene der en fugl sitter så stolt og flott. Jeg hilser han «god dag».

Jeg kjenner solen varmer og jeg griper meg i at snart, bare snart kan jeg løpe barbeint i gress og mose, skog og myr.

Hoppe over vårbekken som slynger seg i skogens eventyr, og jeg, synger høyt for meg selv.

For vann er noe av det flotteste jeg vet, det har sin egen stillhet.

-Orkidedatter-

This is one of my favorite places near where I live as you see in the picture.

The silence of the water…

The sound of silence.

The sound of birds chirping.

If I listen carefully, I hear the big birds spreading their beautiful wings out and flying over the water to the next stop.

I can hear the water trickle and make its own «chuckle» sound.

The water is a sign of renewal.

A renewal that gives me courage and inspiration.

I see water drops in the watercourse.

They are different, like you and me, but are connected to the universe of the sea.

The water is so shiny full of life, glistening and glittering into eternity.

Suddenly I am caught by the waterfall’s eternal drone, where the powerful strength of the water hits the small tar’s surface.

The rings in the water where the landscape’s face has emerged are wiped out of the forest’s gust of wind.

I look up at the birch trees where a bird sits so proud and beautiful. I greet him «good day».

I know the sun is warming and I grab myself that soon, only soon can I run barefoot in grass and moss, forest and marsh.

Jump over the spring basin that winds its way into the forest’s adventures, and I, sing aloud to myself.

For water is one of the most beatyful things I know, it has it’s own silence.

-Orkidedatter-

Orkidèdatter

Kategori: Norway

Ghostsouls from the nature

Mindfulness

A morning visitor

Meditation – mindfulness

Morning mood = creativity.

The silence of the water.