(English text after Norwegian)

På bildet ser du en av mine favorittplasser like ved der jeg bor.

Lyden av stillhet.

Lyden av fugler som kvitrer.

Lytter jeg nøye hører jeg storfuglene brer sine vakre vinger utover og flyr over vannet til neste stoppested.

Jeg kan høre vannet sildre og lage sin egen «klukke» lyd.

Vannet er tegn på kilde til fornyelse.

En fornyelse som gir meg mot og inspirasjon.

Jeg ser vanndråper i vannskorpa.

De er ulike, som deg og meg, men henger sammen med havets univers.

Vannet er så skinnende full av liv, glinser og glitrer inn i evigheten.

Brått blir jeg fanget av fossens evige drønn, der vannets kraftige styrke treffer det lille tjærnets overflate.

Ringene i vannet der landskapets ansikt har tredd frem viskes ut av skogens vindpust.

Jeg ser opp i bjørketronene der en fugl sitter så stolt og flott. Jeg hilser han «god dag».

Jeg kjenner solen varmer og jeg griper meg i at snart, bare snart kan jeg løpe barbeint i gress og mose, skog og myr.

Hoppe over vårbekken som slynger seg i skogens eventyr, og jeg, synger høyt for meg selv.

For vann er noe av det flotteste jeg vet, det har sin egen stillhet.

-Orkidedatter-

//

This is one of my favorite places near where I live as you see in the picture.

The silence of the water…

The sound of silence.

The sound of birds chirping.

If I listen carefully, I hear the big birds spreading their beautiful wings out and flying over the water to the next stop.

I can hear the water trickle and make its own «chuckle» sound.

The water is a sign of renewal.

A renewal that gives me courage and inspiration.

I see water drops in the watercourse.

They are different, like you and me, but are connected to the universe of the sea.

The water is so shiny full of life, glistening and glittering into eternity.

Suddenly I am caught by the waterfall’s eternal drone, where the powerful strength of the water hits the small tar’s surface.

The rings in the water where the landscape’s face has emerged are wiped out of the forest’s gust of wind.

I look up at the birch trees where a bird sits so proud and beautiful. I greet him «good day».

I know the sun is warming and I grab myself that soon, only soon can I run barefoot in grass and moss, forest and marsh.

Jump over the spring basin that winds its way into the forest’s adventures, and I, sing aloud to myself.

For water is one of the most beatyful things I know, it has it’s own silence.

-Orkidedatter-