(English text after Norwegian text)

Beskyttelse

Hun er ikke noe glad i forandringer.

Det er som hele hennes grense rives ned.

Hun ser bit for bit falle mot bakken, og det er vondt.

Hun legger seg ned og lukker øynene.

I sitt sinn brer hun sin svarte kappe over seg.

Ovenfra ser hun ut som en svart rose.

Vakker, glinsende og med en touch av rødhet i sine ytterste blader.

Roseblad for roseblad omkranser de hennes kropp, og passer perfekt sammen.

Noen kaller det egenomsorg.

Hun kaller det beskyttelse.

Beskyttelse mot verden.

Beskyttelse mot smerte.

Beskyttelse fra hvem hun er.

Beskyttelse fra hvor hun har vært.

Beskyttelse fra dit hun skal.

En liten pause fra livet.

Bare finne igjen hjerterytmen.

Føle…

Puste…

Tenke…

Beskytte…

og bli klar for en ny dag, en ny utfordring og en ny mestring av livet.

Hver dag er en kamp for tilværelsen.

Hver dag plukker hun opp knuste biter.

Hver dag limer hun sammen de knuste bitene.

En dag er hun et limt arr i sjelen på vei mot nye eventyr.

-Orkidedatter-

//

-Protection–

She is not fond of change.

It’s like her whole limit is turn down.

She looks bit by bit to the ground, and it hurts.

She lays down and closes her eyes.

In her mind she spreads her black cape over her.

From above she looks like a black rose.

Beautiful, shiny and with a touch of redness in its outer leaves.

Rose petals for rose leaves encircle her body and fit perfectly together.

Some call it self-care.

She calls it protection.

Protection against the world.

Protection against pain.

Protection from who she is.

Protection from where she has been.

Protection from where she is going.

A little break from life.

Just find the heartbeat.

Feel …

Breathe …

Think …

Protect …

and get ready for a new day, a new challenge and a new mastery of life.

Every day is a struggle for life.

Every day she picks up broken pieces.

Every day she glues the broken pieces together.

One day she is a glued scar in the soul on her way to new adventures.

-Orkidedatter-