Solace that lingers

(English text after the Norwegian)

Han kom til henne forleden natt

Som en skygge du kravlet oppover hennes

fløyelsmyke hud

Hun følte dine negler skrape borti hennes

hellige grotte

Hun hikstet av nytelse

Hun kvelte sin egen pust

Du jaget henne under stjernene

falt sammen på bakken

rullet henne rundt

din tunge fanget hennes

hun vred seg i dine armer

ikke av frykt

men nytelse

fra de sterke båndene av smerte

slik frykt forsvinner fra mareritt

gjemmer hun seg i sitt knuste hjerte

med en trøst som drar

dypt inne i henne

🦋

-Orkidedatter-

//

He came to her the other night

as a shadow he crawled up her

velvety-soft skin

she felt your nails scraping

her holy cave

She sobbed with pleasure

She choked her own breathing

he hunted her under the stars

falling down to the ground

turned her around

his tongue caught hers

twisted in your arms

not of fear

pleasure

from the strong bonds of pain

fears vanish like nightmare

hide in her broken heart

with a solace that lingers

deep inside.

🦋

-Orkidedatter-

The secret

He loves her when she

is a secret

Her heart is swelling with

emotions

she twist her tongue and

her blood is rushing

She feels stars in his

eyes

Her lips shape his name

He taste her lust delightful

Bodies lick with motions

Her fingertips on his

chest

He grab her hair and napping

to her neck

She is drowning in his arms

He embraces himself around her

She kisses his lips slowly

He breathes harder

She satisfies all his wants

He smells her desire

She can feel his heartbeat

His fingers dance along

her jaw

whispering something in

her ear

no one else know

Her flames of passion

as you plung within her

depths

and write her into his story.

-Orkidedatter-

Quote-friendship-

I got a challenge from one of my aunt children. She took a picture from somewhere near where we lived , and I think it is incredibly beautiful and atmospheric.

So I got the picture and the challenge was to write some words to it.

You gave your aunt a tough challenge but I love it, thank you very much.

🦋

A friendship is like two old chairs

always side by side

earthy

welcomes you when you fall

and you get peace in your mind.

-Orkidedatter-

The darkness

(Engelsk text after the Norwegian text)

Hun kan føle mørket kryper

oppover sin kropp

banker på hennes knokler

hennes hjerte full av tomhet stivner

hennes sinn snakker et

språk hun nå ikke forstår

hun vil føle kjærlighet

hun har så mye å gi

hun kjemper og vil ikke

visne bort

hun er ikke klar for å dra

hun flykter

fortiden vil alltid innhente henne

hennes mystiske side

venter på å bli oppdaget

alene med tankene sine

alene med sin sjel

alene i mørket med

sitt arr i hjerte

evig kontakt med mørket

-Orkidedatter-

//

The darkness

She can feel the darkness creeping

up her body

knocking on her bones

her heart full of emptiness freezes

her mind speaks a

language she does not understand

she want to feel passionate love

she has so much to give

She fights and does not want to

fade away

she is not ready to go

she escape

the past will always catch up with her

her mysterious side

waiting to be discovered

alone with her mind

alone with her soul

in the dark alone

with her heart of scar

eternal contact with the darkness

//

-Orkidedatter-

Norwegian force

(English text after the Norwegian text)

En strøm av følelser som

skyller igjennom hennes kropp.

Der blodet bruser igjennom hennes årer,

og hun kan føle den Norske urkraften tar

henne tilbake i en svunnen tid.

På fjellets topp hun strekker armene i

været og

kan føle alle de tapte sjeler som prøver

og finne hjem.

Hjerterytmen er som store trommer

som omgir hele naturens egen skjønnhet

med sterke rytmer.

Hennes hud kan sanse den

magiske kraften som

stiger opp bak

fjellene og blir i ett

med himmelen .

Hun har et bål i hjerte

som gnistrer av energi.

Hennes ånd føler seg fri

der den danser i nordlyset.

-Orkidedatter-

//

A stream of emotions

rinsing through her body.

Where the blood bubbled

through her veins,

and she can feel the

Norwegian force take

her back in a bygone era.

At the top of the mountain

she stretches her arms out

and can feel all the lost souls

who try to find home.

The heart rhythm is like

a large drum that surrounds

the whole of nature’s own beauty

with strong rhythms.

Her skin can sense the magic

power that rises up the hills

and stays in one with the sky.

She has a bonfire in her heart -like

sparkles of energy.

Her spirit feels the peace,

it dances in the

Northern Lights.

-Orkidedatter-

Meditation..

(This post is only in English)

It was a bit cloudy in the mountains today, but it does not stop Lillian from an outdoor meditation.

I sit down on a stone, feel like I get in touch with Mother Earth and listen to the sounds. The silence is the right word, but it is only broken by the stream running next to me.

First, I take a look at the stream that trickles. Look at the water and the patterns in it. I see the stones on the bottom and it flows.

I close my eyes and my soul goes on adventure.

I stand on the highest mountain and look down on the dense deep forest and cry out loud over mountains, plains, fjords and other fauna. «I managed it» …

I see for myself the «ladder» I have climbed up and down so many times. When I have climbed a step up, I have fallen three steps down again.

The road from the abyss and just getting the «head over the water» has been a battle on my own.

I imagine the steep and slippery mountainsides where nothing has been used.

Then it has been to walk sideways a good distance with the ladder on the back which weighs extra.

Sleeping and heavy it has been, where mouse steps have become a nightmare and I just want wings like a bird so I can escape over the challenging mountains I have in front of me.

Again, I want to welcome my thoughts as if they are guests in my house with me. Taking them kindly in and when it’s time to go, I say goodbye and close the door.

-This is so powerful to me, and help me a lot.

Thank you nature and Mother Earth.

-Orkidedatter-

Poisonous words

(English text after the Norwegian)

Giftige ord poisonous words poem Norwegian blogger skyld fault mental health skam shame dandelion child løvetannbarn

Når hun snakker med deg

trigger du hennes følelser.

Når hun snakker med deg

trigger du hennes erfaringer

og opplevelser.

Når hun snakker med deg

trigger du «livet».

Det er som kniver blir hugget

inn i hennes hjerte

og piggtråd som strammer til

langt inn i hennes hjerte.

Hjertet blør og hennes sjel

vrir seg i smerte.

Det er vondt.

Deres blodsbånd er usynlig,

men for henne alltid bundet.

Det er vondt.

Hun tar et skritt tilbake,

og lar giftige ord passere forbi.

Hun hilser de velkomne, men

lar de gå.

Det er som en kald vinternatt

der isstapper så spisse som

piler blir kastet inn i hennes hud.

Det svir og brenner, og arrene

er.

De begynner å falme, hjerte hennes gror

og sjelen blomstrer.

Hun snur ryggen til og går, men

følelsen av alltid være udugelig,

skyld og skam sitter som

brent fast i hennes ånd.

-Orkidedatter-

//

Poisonous words.

When she talks to you,

you arouses her feelings.

When she talks to you,

you arouses her experiences.

When she talks to you, you arouses

her whole «life», she try to heal.

It is like knives being carved

in her heart and barbed wire

that tightens into her heart.

The heart bleeds and her soul

is twisted in pain.

It hurts.

Their blood band is invisible,

but for her it always bound.

It hurts.

She takes a step back and

lets poisonous words pass by.

She welcomes they, and let it go.

It is like a cold winter’s night

that icicles flies like arrowheads

thrown into her skin.

It burns, and the scars have a pain

she can’t describe.

They begin to fade,

the heart of her heals,

and the soul is flourishing.

She turns her back to the

words of poison

and goes away, but

the feeling of being always

inept, guilt and shame

is like burned in to her spirit.

-Orkidedatter-

Pleasure

(English text after the Norwegian)

Hun kan føle det.

Smelter som en isrose som renner vekk og blir til en våt flekk.

Hennes hud knopper seg som vårens blomster.

Hjertet slår fortere og hardere som en sommerfugls første flyvetur.

Hennes sjel trollbinder hele hennes kropp.

Hennes blod flommer som en stri elv.

Føler hjerterytmen.

Hun lukker øynene.

Føler hun svulmer opp, det sitrer

og dunker.

Glede.

Hun hikster.

Hennes attrå våkner.

De smelter sammen og blir ett i denne verden.

Et annet sted.

Stjerner.

Eksplosjon.

Himmelen.

-Orkidedatter-

//

Pleasure

She can feel it.

Melt like an icerose that trickle away

and turns into a wet spot.

Her skin buds like spring flowers.

The heart beats faster and harder as a butterfly’s first flight.

Her soul captivates her entire body.

Her blood rush like a river.

Feel the heart rhythm.

She closes her eyes.

She feels swollen.

Pleasure.

Breathing.

She can feels her urges.

They melt together and

become one in this world.

Another place, within the stars, explosion.

Heaven…

-Orkidedatter-

Colorless

(English text after the Norwegian text).

Hun tar sine siste skritt.

Her hun kaller sitt hjem.

Hun snur seg og ser sine egne fotspor.

Hun var ikke klar over at de så slik ut.

Hun opplever at den ene foten skiller seg ut fra den andre.

Det er som hennes fotspor prøver å si henne noe.

Hennes fotspor er overalt på dette stedet.

Så mye følelser.

Hun ønsker bare å viske de bort.

Hun skal snart ut på en reise.

En reise der hun skal farge alle farger i regnbuen, i vinden og på sine vinger.

Hun ser for seg en hvit sommerfugl.

Flyr igjennom kraftig motvind.

Faller.

Ligger livløs på bakken.

Hun stryker den varsomt.

Hun ser et lite sår i den skjøre kroppen.

Det vil alltid bli et arr.

Hun løfter den opp mot himmelen.

Håper den er sterk nok til å fly.

Sommerfuglens følehorn beveger seg opp og ned.

Retter litt på vingene sine.

Løfter seg opp og flyr.

Langt borte i horisonten er den bare en svart prikk.

I hånden hennes ligger sommerfuglens avtrykk igjen.

Sommerfuglens støv skinner som glitter i hennes hånd i alle mulige farger.

Så den hvite sommerfuglen var ikke helt hvit alikevel…

Den gjemte bare sin skjønnhet.

Kanskje en dag alle ser hvor vakker den fargeløse og hvite sommerfuglen er…

-Orkidedatter-

//

Colorless:

She takes her final steps.

Here she calls her home.

She turns around and sees her own footsteps.

She didn’t realize they looked like this.

She feels that one foot stands out from the other.

It’s like her footsteps trying to tell her something.

Her footsteps are everywhere in this place.

So much emotion.

She just wants to wipe them away.

She will soon be on a journey.

A journey where she will color all colors in the rainbow,

in the wind and in her colorless wings.

She envisions a white butterfly.

Feeling through heavy headwinds.

Fall.

Lives lifeless on the ground.

She strokes it gently.

She sees a small wound in the fragile body.

It will always be a scar.

She lifts it up to the sky.

Hope it is strong enough to fly.

The butterfly’s feelings move up and down.

Turns its wings slightly.

Raises up and flies.

Long away from the horizon it is just a black shadow.

In her hand, the butterfly’s imprint is again.

Dust shines like glitter in her hand,

in all possible colors.

So the white colorless butterfly was not quite white anyway …

It just hid its beauty.

Maybe someday everyone sees how

beautiful the colorless and white butterfly is …

-Orkidedatter-