(Engelsk tekst etter Norwegian text)

Livsmestring og livskvalitet

Jeg øver og strever i livet mitt med å være til stede her og nå. Jeg har funnet ut at det er forskjell på å være til stede. Det å være i -her og nå- situasjon med familie går helt fint, men å fokusere på bare meg, det er utfordrende.

Jeg har funnet noen yoga stillinger som passer til meg og de utfordringene jeg har og må lære meg å leve med. Det har tatt sin tid, men det er gull verdt den tiden. Ikke for å nevne at det tok meg et år å få til Yoga….

Jeg setter på musikk som passer meg og skal -bli ett med meg selv- og der hopper hjernen min ut av flytsonen og finner på helt andre ting. Jeg må skikkelig fokusere og si til meg selv at jeg må tilbake hit- her og nå-. Det er bare det at min hjerne kjennes ut som at den blir dratt av mange hundre ville hester og styrter av gårde så fort den bare kan og jeg blir ikke med…

Ganske så utfordrende egentlig, for min del. Jeg skuer bort på yogaballen…. Kanskje i morgen. Jeg blir fort kritisk til meg selv, snakker meg selv ned med dette at jeg ikke klarer og føler meg mislykka. Når denne «mislykkafølelsen» kommer er det bare å pakke sammen og finne på noe annet, men i dag, da bestemte jeg meg for å kjempe imot. Jeg har hatt noen vellykket yoga seanser og etter jeg begynte med mindfullnes trening har jeg blitt «sterkere».

Jeg finner en av mine favorittstillinger -krigeren- og jeg er klar….kom igjen tanke og følelse, nå skal du motgang finne… Jeg tenker på pusten, kjempe viktig, og jeg har jo pustet fra halsen og opp de siste 20 årene… Rett i bekkenet og armene i posisjon. Hvor ble det av tanken…den er borte, det er følelsen som sitter igjen inni meg.

Jeg vet hva jeg skal ta tak i og er forberedt. Jeg sliter med tankekjør, stress, mental urolighet, masse tanker og følelser som er negative. Nå føler jeg meg klar til å ta tak i dette. Desember 2018 ble vendepunktet og jeg bestemte meg for å gjøre endringer i mitt liv. Joda, jeg har fortsatt unnskyldninger for å ikke fullføre en trening eller sette igang endringsprosessen. Det er bare det at jeg har ikke følt denne følelsen jeg har på lenge, vi snakker år. Kroppen og sinnet er nå i gang og jeg må ta invitasjonen.

Min mann er min største pådriver, inspirasjon og støtte. Min sønn er min største motivasjon.

Endelig, nå skal jeg klare det. Jeg skal «slåss» for at mine gamle følelser blir tatt i mot, bearbeidet, lagret og sendt videre. Jeg tar ansvar for mitt liv.

Sinnsro – kontroll -. harmoni, det meste av tiden i hvert fall, mere enn hva jeg har nå er målet.

Vell, det var den treningen for i dag, den ble litt annerledes, men oppklarende.

Håper du har en fin dag og gjør noe positivt for deg som gir deg energi<3

-orkidedatter-

//

YOGA