(English text after Norwegian).

Dette blir en novelle på flere kapitler og personlig betyr denne novellen mye for meg.

I går skrev jeg Viljas glødende hjerte. Kap.1

…Vilja stopper opp et øyeblikk, prøver og få roet ned hjertet sitt som dunker hardt og puste rolig. Det er helt stille, men hun syns hun hørte noe. Hun lukker forsiktig opp ytterdøra og titter forsiktig ut. Flott, det har begynt å blåse, hun hører vinden ule gjennom tretoppene. Det er ikke noe lys ute heller. Det er helt mørkt, og månen spiller heller ikke på hennes lag i kveld. Hun tar på seg støvlene, puster ut og inn et par ganger og må ta seg sammen. Åpner ytterdøra bestemt denne gangen, kremter og går ned trappen. Hun ser seg rundt. Det er akkurat som at mørket lever. Det er ikke langt der hun går tett inntil hytteveggen, det er mindre snø der.

Vilja føler hver planke på hytteveggen, får en stikke i pekefingeren. Det svir og gjør litt vondt, men hun fortsetter å gå. En fugl skriker i nærheten. Hun grøsser og speider ut i mørket, men kan ikke se noe. Fantasien begynner å leke seg oppe i hennes hodet. Hun stivner. Fuglen skriker igjen. Hun føler hårene på kroppen reise seg. Hjertet hamrer. Hun lyser med lommelykten og ser hun er noen skritt unna skuret. Hun fomler etter dørhåndtaket, føler seg frem til låsen og putter nøkkelen i hullet. Hun åpner døra, det føles ut som hjertet hennes skal sprenge og fordi fantasien har fått for stor plass nå.

Hun skvetter, kjenner at noe ramler ned i fjeset hennes. Det føles ut som spindelvev. Hun kaver det av seg og får en spade i hodet som henger på veggen. Hun håper det er det i hvert fall. Hun kneler ned mot gulvet og har glemt å puste. Hun sier til seg selv at det er bare en spade. Hun leter febrilsk etter sikringsskapet. Hun lyser med lommelykten over veggene i skuret og hun bråstopper og gyser. Det stirrer to svarte øyne mot henne, men hun skjønner hva det er. Et elghode henger på veggen, stort er det og øynene likeså. Hun rister av seg følelsen og er takknemlig for at den ikke henger inne i hytta.

Igjen hører hun fuglen skrike og samtidig hører hun lyder som kan ligne på «noe» som går i snøen. Hun skrur av lommelykta og reiser seg opp, prøver å være så rolig som mulig. Hun prøver å lytte, men det eneste hun kan fokusere på er følelsen av å være redd. Hun begynner å tenke gode tanker, men det hjelper ikke. Hun føler seg fortapt nå. Føler seg helt alene i den hele store vide verden. Hun svelger og vil ikke gråte, hun er da tøffere enn dette. Hun retter på lua si og tenker at det er sikkert bare et dyr. Et dyr som hun helt sikkert skal treffe på når hun skal gå tilbake til hytta.

Sikringsskapet henger ved døra, og det er flere av de sikringene som har sluttet å virke. Hun finner til slutt de riktige sikringene og skrur de på plass. Hun skjelver, men hun klarer det. Hun er litt overasket over seg selv at hun reagerer slik hun gjør, men det er virkelig ikke noe hyggelig her ute. Når sikringene er på plass lyser det opp i skuret og lyset faller på en gammel trillebår, en ljå en noen gamle blomsterkrukker. Det er mye spindelvev, ser nesten ut som en gammel skrekkfilm. Hun skifter fort følelse og blir nostalgisk av å se de gamle tingene. Hun ser ut av døra og ser at det er lys utenfor hytta, så hun håper lyset virker inne også. Hun tar samme vei tilbake etter å ha listet seg ut og forsiktig prøvd å lukke døra. Den gikk igjen med et smell og skremte henne mer enn hun var klar over. Hun tar samme vei tilbake, trykker seg inntil hytteveggen og det eneste hun hører er sin egen pust og hennes jakke som skubber seg inntil veggen.

Hun lukker fort døra bak seg og kan endelig puste ut. Hun tror hun hørte skritt i snøen, men tenker at hun innbiller seg dette fordi hun er alene og redd. Det har blitt godt og varmt i den lille koselige hytta. Strømmen virker og det er lys i hele hytta nå. Vilja skrur av noen lys fordi hun liker å ha det koselig og litt dunkel belysning. Hun setter på kaffen og gleder seg til å sette seg ned med boka si. Hun trekker en lampe nærmere sofaen for å få leselys. Endelig skal hun slappe av og ta det med ro. Hun leser uten å tenke og føle, tror hun. Vilja tar opp pennen og begynner å skrive på arkene i blokka si som hun har med…

Kapittel 3 kommer snart…

-Orkidedatter-

//

This becomes a short story With several Chapters and personally this means a lot to me. I divide it into many Chapters, I try a little bit forward, I haven`t done exactly this before. In Norway i can find that blog post should not be too long, but I am note sure. I hpoe you enjoy Reading anyway<3

Yesterday I Write Viljas glødende hjerte. Kap.1 (Viljas glowing heart part 1)

Vilja`s glowing heart. Chapter 2.

Follow me on instagram https://www.instagram.com/orkidedatter/ maybe you better get to know me …